Når ein går turar åleine og nyt stillheiten i naturen borte frå mas og jag og sivilisasjon, kan tankane kretse om mangt. Somt bør ein kanskje halde for seg sjølv, anna kan ein bli freista til å snakke høgt om. Dei fleste turane mine går til naturvakre stølsområde i Mundalsdalen. Der kan eg sitje på stein mellom elvar og plukke blåbær rett frå tua, lytte til musikken frå mange små fossar, og lytte etter sauebræk og sauebjøller. Men eg går ikkje til Mundalsfjellstølen for å høyre helikopterstøy, det er forureinande framandelement der oppe. Eg har gått ut av sivilisasjonen når eg går i dalen for å sjå etter sauene mine. Og eg plukkar nokre blåbær til før eg snur meg mot sivilisasjonen igjen. Men eg utset heimturen så lenge som muleg, let naturen inspirere meg, tek nokre bær til før eg spring ned att. Vel nede att, med verk i kne og lår, tenker eg at motbakkeløpet Flatbrehytta opp ikkje er noko for meg likevel, eit av dei hardaste motbakkeløpa i landet, seier dei, og eikvar bygd med respekt for seg sjølv må jo ha eit motbakkeløp! 4. september vert løpet arrangert for første gong, og det er enno nok tid til å vurdere form og om knea toler slikt noko.

Når ein er ute i naturen kan tankane kretse om akkurat naturen, og kva vi menneske gjer med den. Eg kjem til å tenke på eit Innhogg eg skreiv der eg spurte etter om dette landet har politiske leiarar som er i stand til å ta landet gjennom alle dei krisene politikarane snakkar om. Dei snakkar om klimakrise, men handlar som om det ikkje er noka klimakrise. Og så forstår dei ikkje korfor folk flest her i landet stiller spørsmål om klimatrusselen er reell. Høyr her politikarar, så skal eg forklare det heilt enkelt for dykk:

Så lenge politkarar berre pratar om at menneske held på å skade klimaet, men handlar som om det ikkje er sant, så er det ikkje å forvente at folk flest trur på dykk! For det er heilt tydeleg at både meiningsmålingar og marknadsøkonomi er mykje høgare på lista over viktige ting enn kva miljøet er. Både det å opne for prøveboring i Lofoten og stor gasskraftforureining tyder på det. Eg skal ta eit anna døme. Eg køyrer post av og til, som vikar. På eine postruta eg køyrer har det køyrt to bilar før meg, med kvar sine aviser. Dersom politikarane hadde meint at klimaet var i fare, så hadde dei sjølvsagt ikkje tillete at det køyrde tre bilar i same rute med aviser og brev til same postkassane. Og kanskje ein fjerde, femte og sjette bil med ulike reklamar. Men Stoltenberg og hans raudgrøne (grøne?) venner gøymer seg berre bak marknadsliberalisme og fri konkurranse, og let klimautsleppa auke i den frie konkurransen sitt namn. Er det rart folk ikkje lenger trur på raud(grøn)t klimasnakk? Om det verkeleg hadde vore fare så hadde dei vel trassa internasjonal fri konkurranse, og teke tak i problematikken?

Som eg skreiv i innlegget Kor er alle heltane så treng vi politiske leiarar som er i stand til å sjå lenger enn neste meiningsmåling, men dei må også vere i stand til å ikkje late seg styre av marknad og fri konkurranse på områder der slikt fører til unødvendig forureining. Det burde vere eit enkelt grep å ta opp att postmonopolet. Det åleine vil ikkje redde miljøet, men det hadde gitt nokre signal om at klimakrise ikkje berre er eit oppkonstruert problem. Ynskjer alle ei god og forhåpentleg solfyllt helg!

Laurdag 14. august er det duka for ein festkveld for alle som likar god musikk og ein svingom. Då har Fjærland ungdomslag invitert irske Andrea Rice med band til Fjærland for å spela til dans i Bygdahuset.

Andrea kjem frå Downpatrick i Nord Irland og har i ei årrekkje vore profesjonell songar og musikar, og mellom anna turnert i USA, Japan og Noreg. Ho har saman med musikarane sine reist rundt med ulike typar konsertar, kulturkveldar og spelt til dans. Musikken hennar femnar om dei fleste typane irsk musikk, med hovudvekt på det ein kallar Folk og Balladar. I Fjærland vil musikkvalet vera valt med tanke på dei som likar å dansa.

Men for oss som vart fødde heilt utan rytmesans er det likevel ei oppleving å berre høyra på musikken. Det er noko med den irske musikken som fengjar i alle aldrar og bakgrunnar, det er vakkert og samstundes fengjande og rytmisk. Så det er nok på sin plass å åtvara om at om ein kjem berre for å lya på musikken så vil det likevel krevja sjølvkontroll å ikkje sneia innom dansegolvet!

Det vert og høve til å nyta Irlands svarte gull (Guinness), eller kan hende du heller vil ha eit glas med gyldne dråpar frå Bergen? Me har sjenkeløyve så her kan ein sløkkja tyrsten mellom dansane.

Om du tek med litt småmynt i lomma, så omlag 150 kroner, og møter opp i bygdahuset på Skarestad i Fjærland laurdag den 14. august klokka 22.00 så vil du få ei kulturoppleving for alle sansane!

Vel møtt.

Fjærland ungdomslag.

Sportsfiske i Norge har no laga ein liten reklamefilm (lokkemat) – som kan sjåast på Youtube

Over 30 vatn i Gloppen er lagt ut med bilder og info-tekst (blir stadig oppdatert) – også Ommedalselva er lagt ut med bilder og info…..

Velkomen som medlem

mvh Lars Bjørkeland – administrator

Korfor gjer ikkje Tine meir for å marknadsføre økologisk mjølk? Eg har fått ein del tilbakemelding i dag om at folk som ynskjer kjøpe økologisk ikkje finn dei økologiske varene i butikken. I ein kommentar på twitter seier “erlingba”:

“Hvis Tine hadde satset litt på reklame og produktplassering ville nok salget økt. Ofte er øko-m. bortgjemt. Men Tine kan ikke reklamere for øko uten å samtidig si at den konvensjonelle melka er "dårligere”."

Kommunikasjonssjef Lars Galting i Tine SA seier folk ikkje vil kjøpe økologisk mjølk fordi den er dyrare enn konvensjonell. Når ikkje ein gong Galting trur på at økomjølk kan seljast, så er det ikkje så rart at Tine ikkje klarar å marknadsføre økologisk mjølk. Til tross for at kundane seier dei ville valgt øko-mjølk om dei hadde hatt valet i butikken. Eg er glad for den massive støtten frå ulike fagmiljø og frå folk som er opptekne av matkvalitet har gitt meg i dag. Takk for det.

Saka om økosamdrifta vår kan de lese her: Ikkje ein dråpe går i øko-kartongar.

Sitje på stein mellom elvar og plukke blåbær rett frå tua.
Lytte til musikken frå små fossar,
og sauebræk….
og helikopterstøy?

Utsetje turen tilbake til sivilisasjonen så lenge som muleg.
Og så kjem sivilisasjonen hit -
i form av helikopterstøy!

Sitje litt til på stein mellom elvar og ete blåbær,
og så springe ned att på stive bein.

Øystein Meier Johannessen fra Hemnesberget opererer som skribent. Synspunktene hans er ofte så merkelige at han åpenbart har funnet det best å skjule seg bak psudonym. Ikke bare ett, men flere. Vi har opplevd at ikke-eksisterende «Carl Otto Neppelberg» har forsvart både ikke-eksisterende «Sylvester Kvitnes» og Øystein Meier Johannessen – som alle tre er én og samme person, nemlig: Ingen ringere enn Øystein Meier Johannessen (de to førstnevnte navnene eksisterer selvfølgelig ikke i Folkeregisteret!).

Mens Øystein Meier Johannessen er leder for sitt høyst private foretagende, Samfunnspartiet, opplyser Johannessen at «Neppelberg» og «Kvitnes» er «sympatisør(er)» og «støttespiller(e)» for samme parti. Felles for Johannessen/«Kvitnes»/«Neppelberg» er at han ofte ikke helt er i stand til å skille mellom sak og person. Så «voldsomt» har han opptrådt at han ifølge seg selv (les: «Carl Otto Neppelberg») er nektet å publisere innlegg på Rana Blads Polarsirkelsonen: Sjefredaktør i Rana Blad ”Kirsti Nielsen har utestengt meg fra sonen slik hun har gjort med Øystein Meier og Sylvester Kvitnes før meg”, klager Neppelberg på egen sone:
.

OBS! Dette skriver Neppelberg om seg selv – klikk her!
.

Hvem er så denne «merksnodige» Øystein Meier Johannessen? Jo, om ham kan du lese mer ved å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia (kraftfull tekst):
.

OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Øystein Meier Johannessen – klikk her!
.

Hva er så det såkalte Samfunnspartiet? Heller ikke dette trenger utfyllende kommentarer herfra, det er nok å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia:
.

OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Samfunnspartie – klikk her!

Så er spørmålet: Hvor troverdig og seriøs er denne Øystein Meier Johannessen/«Sylvester Kvitnes»/«Carl Otto Neppelberg»? Vurdér/bedøm selv! Det vil neppe overraske noen om Øystein Meier Johannessen snart vil dukke opp under sitt tredje, fjerde, femte og sjette pseudonym… Vi venter spent på fortsettelsen. En ting er sikkert: Han vil alltid bli avslørt – av seg selv!!

Følg med, følg med!

Av saker jeg ønsker denne bloggen skal kommentere tett er hvordan media skriver om personer med nedsatt funksjonsevne.

Jeg vil derfor ta tak i en bragdsak fra Sogn Avis: Magisk prestasjon også gjengitt hos NRK Sogn og Fjordane: CP-råka symde 4,7 kilometer

Charlotte Roaldseth (23) fra Tornes i Romsdal brukte fire og ein halv time på å svømme fra Borlaug til Leikanger – på tvers av Sognefjorden. En kjempebragd i seg selv. Men som blir større siden hun har cerebral parese. En ekstra utfordring som om ikke svømmelengden, kaldt vann og kraftige strømmer var nok.

Jeg blir målløs når noen har trent for en slik prestasjon i to år og klarer å gjennomføre det. Det er bare å gratulere. Det krever stor fysisk utholdenhet og mental styrke å gjennomføre fjordsvømming.

Jeg liker derimot ikke måten hennes funksjonsnedsettelse er presentert på i sakene.
Sogn Avis har en ingress som går slik: CP-råka Charlotte sumde over Sognefjorden.
CP-råka/CP-rammet bruker også NRK i overskriftene på nrk.no sin hovedside og i selve saken.

Hvorfor reagere på dette?
Funkiser omtales ofte som rammet av XXX, lenket til rullestol, at de mestrer noe tross sitt handikapp og så videre. Dette får ofte for stor oppmerksomhet i oppslagene. Jeg liker det ikke.

I dette tilfellet: Hvorfor ikke skrive: som har CP, med CP? Det er mer nøkternt. For jeg lurer på om Charlotte Roaldseth føler seg rammet av CP. Sannsynligvis mindre i vannet enn på land, ut fra artikkelen i Sogn Avis og mitt kjentskap til vannet som element.
Kanskje er det nettopp hennes liv med funksjonsnedsettelse som har gitt henne styrken fysisk og mentalt til å gjennomføre den krevende fjordkryssingen? Da er det kanskje ikke så relevant å skrive CP-rammet?
Ble Charlotte Roaldseth spurt om journalistene kunne skrive CP-rammet?

I ingressen til Sogn Avis omtales også Charlotte Roaldseth kun med fornavn. Det er ofte det skjer med funkiser. Sjelden med andre.

Hva skulle vært gjort annerledes?
Jeg vet at innvendingen mot at CP-råka/CP-rammet er så sentral i overskrift og ingress er at funksjonsnedsettelsen er et hovedpoeng i saken. Det underslår jeg ikke, men jeg vil utfordre journalister, deskansvarlige og redaktører til å tenke nytt om hvordan presentere en slik sak ut fra de kommentarene jeg har gjort meg.

Er dere bare jeg som reagerer på oppslaget?
Har du forslag til overskrift eller ingress som er bedre?
Har du meninger om uttrykket CP-rammet?
Jeg ønsker å høre fra deg.

Bloggposten sendes til journalistene og til Charlotte Roaldseth.

Å komme til den gamle trehusbebyggelsen på Lærdalsøyri er som å komme til en annen tid. Men også der som så mange andre steder blir det helst kulisser og tomme hus som brukes mest til feriehus…. og turistene vandrer i gatene og glor på husene…

Men midt i “gamleøyri” finner man en perle med liv. Sanden Pensjonat. Pietetsfullt oppusset og tatt vare på og man blir hensatt til tiden da Øyri levde og hadde sin storhetstid med handel for bygdene og lakselorder som fisket i Lærdalselva. En skjelden perle uten staffasje og juggel. Her er det ekte!! Et enkelt pensjonat med god seng og enkel frokost for en rimelig penge…. Passende for en dugnadsbaset ferierende Kubondelommebok…

Takk til vertene for at jeg fikk oppleve stedet!!

Ole M. Hemseter har den klingende tittelen “Leder for Østre Hedmark Vilt- og Miljøforening”. Med denne tittelen og denne posisjonen, leder han ann i kampen mot den gjeldene rovdyrpolitikken. Idéene han setter frem for å “få bukt med rovdyrene”, minner kanskje mest om Talibans “frigjøringskamp” i Badashkan-provinsen i det nordlige Afghanistan,…

Man kan undres om hvordan en person som står for slike ekstreme og antidemokratiske holdninger og synspunkter, faktisk tillates spalteplass i riksdekkende medier i det som vi liker å kalle et moderne samfunn anno 2010.
Dette er langt i fra første gangen Ole Hemseter står frem offentlig for å lufte sine synspunkter om den gjeldende forvaltningen av rovdyrene. Tilbake i 2004 og 2005 sto han frem med ulike kontroversielle uttalelser, som blant annet omfattet oppfordring til ulovlig jakt. I disse uttalelsene ble det også antydet om organiserte nettverk av mennesker på begge sider av grensen, som sto klare til å “løse problemene”.
Nå skjedde det altså igjen. Ole M. Hemseter, fra Åsnes i Sør/østre Hedmark, står igjen frem i mediene og forlanger at “alle rovdyr må vekk”. I ren blanding av Taliban- og "Cowboy"-stil, posserer Hemseter med rifle, og uttaler at “rifla kan fort bli siste utvei i rovdyrkampen”.

I en konflikt som er til de grader fyllt opp med hat som det rovdyrkonflikten er i dag, er det på sin plass at man unnlater å hause opp denne konflikten ytterligere. Det er også viktig å engasjere mennesker med litt “videre horisont” til å påvirke denne konflikten. Hemseter etterlyser at man må begynne å høre mer på lokalbefolkningen. I så tilfellet oppfordrer jeg Hemseter til å ta av seg “skylappene” og begynne å se seg rundt i egen kommune. De fleste i sonen “Rovdyrdebatt”, samt mange mennesker i våres private nettverk, har relasjoner til de utmarksområdene som Hemseter henviser til. Det er ingen hemlighet lengre at jegerstanden ønsker enerett over utmarka i nærmiljøet. Beitenæringen er sågar også inne på dette sporet i sommerhalvåret, og kjemper en kamp for at Sauen skal “vinne tilbake” Finnskogen..
Så kort fortalt så er Ole M. Hemseter en mann som mener at Finnskogen skal forvaltes av Sauebønder om sommeren, og jegere om høsten. Andre brukere av utmarka blir ikke talt inn, men kan benytte skogen under “tilsyn” av patruljerende Nissan Navaroer og Mitshubishi Pajeroer, i ren Taliban-stil.
Hemseter og de han representerer er redd for å miste det negative “jerngrepet” de har hatt om utmarka i alle år.

….“Man kan leie en bolig hele livet. Plutselig en dag skal eieren selge den. Du blir kastet ut. Den eierfølelsen du har, er ikke verdt en dritt”……

Et argument som til stadighet benyttes i kampen mot rovdyr er “vi kan ikke benytte utmarka vår”, med begrunnelse om at rovdyrene er farlige.
Alle vet at en Bjørn kan være farlig, potensiellt sett. Men denne risikoen er svært liten. Og paradoksalt er stort sett alle, uten unntak, som blir angrepet av Bjørn; jegere. Legg sammen “2+2” så kan man tenke seg hvorfor.
Vi undres over hvorfor ikke disse han sikter til kan benytte utmarka? Det er isåfall rart. Alle vi andre gjør det, og ingen av oss har noen som helst problemer knyttet til det. Vel og merke har undertegnede hunder i bånd i Ulverevirer. Man skal ta ansvar her, som overalt ellers i samfunnet.
Kan ikke Ole M. Hemseter benytte utmarka uten medbrakt rifle fordi han er redd rovdyr? Er det slik at andre han kjenner også holder seg hjemme fordi “Ulven er farlig”? Slike urealistiske oppfatninger er en klar konsekvens av løgnaktig propaganda, som Ole Hemseter og f eks FNR sprer rundt seg i lokalsamfunnene.

Sonen “rovdyrdebatt” vet at slike personer som Ole M. Hemseter, aldri vil få den store politiske innflytelsen her til lands. Til det er han for konservativ og ensporet. Slike som Ole og de han representerer, har ikke fått med seg at verden har utviklet seg. At folketallet hele tiden forandrer seg, og at nye mennesker kommer til. Nye mennesker med nye holdninger og verdier. Det hjelper lite om hva våre forfedre har drevet med i tidligere tider, slik Hemseter argumenterer med. Historie er historie. Det er ikke lengre relevant.
Eller hater Ole M. Hemseter Tyskere også?,.. for å trekke en paralell. Dette er ikke usaklighet, derimot er det en skinnende klar realistisk paralell. Det er viktig å få frem sannheter om situasjonen i bygdene, og da mener vi de objektive sannhetene. Ikke uttalelsene til Ole Hemseter.
I dagens samfunn er mennesker mye mer opplyst om miljøvern. Og da snakker vi om “miljøvern” der ordet “miljø” er dekkende for en sunn og frisk utmark i balanse. Ikke om hvordan “miljøet” i Finnskogen er blant jegere og Sauebønder.
Det jobbes mye mer aktivt for å få frem en felles forståelse av hvordan naturen henger sammen og hvordan planter og vilt påvirker hverandre. Når Ole M. Hemseter uttaler at “Elgen trekker til bebyggelsen” fordi den er redd for Ulv", så vet man ikke helt om man skal le eller gråte. Men spesiellt imponerende kunnskaper om Norsk fauna fremviser ikke Hemseter i disse tilfellene.
Og slike eksempler er det mange av.

Sonen håper at økt forståelse av situasjonen i helhet, samt økte evner til å se alle involverte parter , skal bidra til å dempe konfliktnivået fremover. Sonen håper også at de rette myndighetspersoner tar ansvar, og “avvæpner” ustabile antidemokrater som Ole M. Hemseter. Slike personer er ikke Norge tjent med å ha sittende i posisjoner, der de verbalt kan ytre sine ekstremistiske meninger ut mot det Norske folk.

No har eg lagt til ein ny funksjon på Sportsfiskesida. Oppdateringar er ført opp i eigen “boks” på høgresida. Då blir det lettare å finne “siste nytt”… I tillegg har kartsøk forenkla søkefunskjonen.

Over 30 vatn i Gloppen kommune er no registrert – heilt eller delvis…. Elvar kan og leggast inn i databasen… (men desse på vere opne for allmennheten)

Velkomen innom. Bronse-medlem (gratis) – eller anna medlemskapsform. Gull-medlem har alle funksjonaliteter (også “wikipedia-funksjonen” rediger/oppdater)

Link til Sportsfiske I Norge

…det var tittelen på eit føredrag eg var på i Bergen i byrjinga av mai. Mannen bak det heile, Espen Smith, hadde teke på seg oppdraget å syna folk at øl ikkje berre er Hansa og Tuborg sine standardøl, men at det er ei heil verd av spanande ølsortar med mykje meir og betre smak. Det var reint fascinerande å høyra ein mann som snakka om øl på ein måte som gjorde at ein fekk smaken i munnen.

Men sjølv om fagfolk som Smith reiser rundt og misjonerar for anna enn standardøl, er det likevel mindretalet som vel å betala 40-50 kroner for ein halvliter i butikken når Tuborg sitt humlevatn kostar det halve. Eg har likevel merka at det har blitt ei mykje større interesse for det som ikkje er standardøl den seinare tida. Ølsmaking er snart like stuereint som vinsmaking, og talet pubar og restaurantar som kan by på meir enn éin type øl har auka. Det er slutt på den tida det berre var særingar med snurrebart som sto i baren og spurde om utvalet i overgjæra øl.

Det siste tiåret har øl frå mikrobryggeri blitt den store trenden i Noreg. Landet rundt har det dukka opp lokalt brygg av god kvalitet, og til og med i Sogn har me endeleg fått ei lokal stoltheit. Ægir har på rekordtid blitt ein del av vår identitet. Det er klart at lokal forankring er ei viktig brikke i dette, men fyrst av alt kjem Ægir sin popularitet av dei framifrå smaksopplevingane Aud og Evan har gitt oss. Mange har nok fått opna augene sine for anna enn pils gjennom bryggeriet i Flåm, og sjølv har eg fått stadfesta mi oppfatning av at øl passar betre til mat enn det vin gjer.

Det er likevel mykje som talar for at øl framleis ikkje er heilt stovereint i alle krinsar, vertfall ikkje jamstilt med vin. I dag er den tollfrie kvota for vin 50% større enn ølkvota. Vidare har dei fleste aviser, til og med denne, vinspalter, medan eg framleis har til gode å sjå anmeldingar av øl anna enn framføre sesongar. I grunn er dette rart med tanke på at Noreg historisk sett er eit ølland. Det er likevel håp for framtida, då eg trur det faktum at det stadig blir meir norskprodusert øl vil tvinga fram eit auka fokus på øl, sjølv i bladfykane sine raudvinsreir.

Konklusjonen på overskrifta er slik at ølet nok ikkje har blitt den nye vinen. Men Vinmonopolet og større butikkar, slik som Meny, sitt utval innan øl gir von for framtida. Kvifor skal ein drikka chilensk raudvin til norsk tradisjonsmat, når ein har eit stort utval øl som er laga for nettopp slik mat? Dette byrjar me å få augene opp for, endeleg! Treng du eit tips for noko leskande i sommarsola, kan du jo prøva Brime frå Ægir eller ein tysk weiβbier. Perfekt ein varm sommardag, og gir deg garantert ikkje blå tenner!

Vil berre gi dykk ein link til innlegga mine om NAV, sidan det er ein del lesarar på denne bloggen som ikkje har andre kontaktar til Sogn Avis og Sognabloggen. Eg meinar at slik NAV fungerer i dag så er etaten med på å halde oppe sjukmeldingane. Det er så mange som fortel at dei vert sjuke og utslitne medan dei kjempar for rettane sine i eit system som handsamar dei som svindlarar og potensielle svindlarar. Svært mange gir opp, og på den måten vert det skapt taparar i sosialdemokratiet. Innlegga finn du her:

Om lågmål, kanonskyting og arroganse

Livets kontrastar

Bilder fra FNR’s egen bildeserie er lagt til under FNR sine bilder, bestående av 44 bilder. Dette er ikke alle. De andre ble ikke tatt med siden de var av for dårlig kvalitet eller irelevante for deres sak. Det er en typisk gjenganger på Facebooksidene, at de som er rovdyrforkjempere står svakt i saken, og at de som er for rovdyr heller ikke er veldig smarte. Endel argumenter gjentar seg også i denne konflikten med jevne mellomrom, og det gjør de også på disse Facebooksidene. Det argumenteres med at demonstrasjonen i Sverige i fjor bare samlet 150 mennesker, men at de selv hadde samlet mange flere i en bygd med få innbyggere. Dette er ett litt mangelfult argument i mine øyne. Deres egen Facebookgruppe har nå 3267 medlemmer. Og det er ingen aktive debattråder på sidene deres. Alt i alt virket hele gruppa til FNR å være preget av “sure miner”, bitterhet og en slags sinne.
Facebookgruppen “Anja Galven” som er “galventispas” egen Facebook side, har nå 3268 medlemmer. Altså 1 mer enn FNR. Videre har Facebookgruppa “Ja til Ulv i Nordmarka” nå 6276 medlemmer. Den Svensk/Norske gruppen “Bevara och skydda Vargen !” har 29732 medlemmer. Den Norske gruppen “Vern Osdalsulvene/ Protect the wolves in Rendalen, Norway” har 13107 medlemmer. Og dette er bare noen av flere grupper.
Uansett hva årsaken er så synes jeg at FNR bør legge ut saklige bilder. Det tjener ikke deres sak som organisasjon, å forøke å latterliggjøre eller håne sine motdebatanter. Hva hver enkelt gjør får stå for vedkommendes regning. Men som organisasjon, sømmer det seg ikke.
Besøk FNR sin Facebook side

Det er høysesong for bade– og vannaktiviteter, men dessverre også for drukningsulykker. Hittil i år har 33 personer drukna, og 19 av disse skyldes fall over båt, eller fall i vann.
Svømmeferdighetene i Norge er dessverre veldig dårlig for enkelte grupper.
Mange av de yngste lærer ikke å svømme i tidlig alder i dag,og kanskje aldri – for den
saks skyld!
Tomme bassenger er selvsagt ikke akseptabelt – det er lovet fulle bassenger til langt flere
enn det er i dag. En konsekvens av det er manglende svømmeopplæring,og med det
større fare for drukning.
Men, hvem har egentlig hovedansvaret for barna?
Er det ikke vel lettvint å skylde på skolen eller regjering?
Min påstand er – har du satt et barn til verden er det ditt ansvar å sørge for at
barnet lærer seg de grunnleggende livsviktige ting her i livet!
Hvorfor er alt plutselig andres ansvar?

I helga vitja motemagasinet Brigitte frå Hamburg Fjærland for å ta bilete til presentasjonen av årets haustkolleksjon. Kulissene var bokbyen og modellane lokale damer i alle aldrar.

I alt 13 lokale damer vart sminka, stelt på håret, kledd opp i haustens mote og avfotografert ein stad i bokbyen. Det var ingen krav til utsjånad, men dei ville ikkje ha for mange ungdommar.
At dei nytta lokale damer som modellar er ikkje for å spare pengar, for betalinga for arbeidet var god i tillegg til at det var morosamt å bli pynta og kledd opp. Nei, bladet har gått ut med at dei skal legge om profilen sin og gå over frå å bruke sylslanke modellar til vanlege damer i ulike aldrar og fasongar. Dette kan du lese meir om her.
Problemet deira er at moteskaparane oftast lagar prøveeksemplar i små storleikar, så sjølv om dei hadde med seg sko, bukser, kjolar, blusar, kåper og jakker i store mengder var det vanskeleg å finna ulike antrekk til 13 damer som ikkje går inn i små storleikar. Men dei greidde det og.

Resultatet av fotoseansen i Fjærland kjem i septemberutgåva av Brigitte, pakka inn i ein større reportasje om bokbyen. Det me kan røpe alt no er at det går i store strikkaplagg og gråtonar. Har du gøymt på kleda dine frå 80-talet, er dei fine å ta fram att no, ikkje minst blusane med skulderputer.

Det einaste som kanskje skuffa bladredaksjonen litt, var at det dei trudde var ein så vekkgøymd stad at ingen andre kunne finne den og kome på ideen og bruke den, var heilt feil. For kva var det fyrste dei såg då dei kom – jau, eit stort filmselskap, også frå Hamburg, som har valt den same bokbyen som kulisse for sin nye film.