På Førde Hotell helga 19. – 21. mars. Startar kl. 17.00 fredag ettermiddag.

LÆRAR: FRIDTJOV URDAL

Skrive forteljing, sketsjar, songar mm. over eit tema.
Kva vi vil fortelje og korleis vi vil fortelje. Tema – historie – vendepunkt – finale. Å setje punktum i tide, når nok er sagt.

Kursavgift: 600 kr. (400 for medlemmer).
Eventuelt hotellopphald kjem i tillegg, og for dei som ikkje bur på hotellet tek hotellet ein dagpakkepris på 55 kroner.

Påmelding seinast 14. mars til underteikna.

Spørsmål om kurset kan postast som kommentar her, eller direktemelding til underteikna.

Når jeg er ute så får jeg mange ideèr til soner her på Origo. Nå har jeg funnet ut at jeg skal opprette en sone over kommuner og fylkesskilt. Dvs, bilder av kommuneskilt/fylkesskilt.

Håper du vil bli medlem og bidra!

Når du har lagt ut bilde®, bruk ropert og sett bildene på kartet for da vises bidraget i andre soner.

Vet det kanskje er en teit sone, men er jo greit å være teit i blant også :)

Forslaget om nedlegging av lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid er ei hjarterå sentralisering av viktige akuttfunksjonar og fødetilbod. Raudt vil ikkje akseptere at nærleik til akuttilbod og i verste fall liv og helse blir ofra for økonomien sin del.

Raudt vil gje ros til Sogn og Fjordane SP for at dei aktivt har teke til motmæle mot forslaget frå styret i Helse Førde, og det er tragisk at lokalsjukehus-tilhengjararne ikkje vann fram på AP-årsmøtet. Kva tid kjem SV på bana i denne saka?

Det er heilt klart at høgresida i AP no utnyttar litt uklare formuleringar i Soria Moria til å sentralisere helsetilbodet i fylket. Dersom sentralistane vinn fram her, vil dei andre lokalsjukehusa i landet også vere i fare.

Raudt oppmodar fagforeiningane både i offentleg sektor og i privat næringsliv til å vedta fråsegner og sende desse til Helse Førde, fylkestinget, Stortinget og Regjeringa.

Dersom vi får til eit slikt press, må sentralistane vike for fornuft. Dei som kjempa for sjukehusa i Høyanger og Florø leid nederlag, men konsekvensane vil bli verre dersom Lærdal og Nordfjordeid blir nedlagde fordi desse delane av fylket vil få lenger veg til akuttilbodet.

Denne kampen skal folk i Sogn og Fjordane vinne!

Raudt Sogn og Fjordane

I dag er det blitt klart at Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen skal til Hammerfest for å delta på Barenskonferansen, og bruke deltagerne der til å få tilbakemelding på oljemeldinga som regjeirnga kommer med neste år. Det hele blir annonsert under overskriften: Skal høre på nordlendingene.

Det er jo vel go bra at olje- og energiministeren vil høre på nordlendingene, virkelig. For det betyr jo at han og bør være interessert i hva jeg mener. Men jeg håper at Terje og vil høre på ungdommen, når det kommer til spørsmålet om olje i nord. For det er ungdommen som skal styre dette landet når Terje er blitt pensjonert.

I sommer er en ypperlig anledning til akkurat dette! Fra 26. – 30. juli arrangerer Natur og Ungdom sommerleir i Rogaland. Over 200 ungdommer skal samles her, for å stake ut vegen til det fornybare Norge. Vi skal vise politikerne hva som må til for å få energirevolusjonen som vi trenger i dette landet. Over halvparten av energiforbruket vårt er fossilt! Norges størst forurenser, oljeindustrien, får fortsatt tildelt rekortmange områder. En en tid hvor verdens klimagassutslipp må reduseres!

Terje har fått invitasjonen til denne sommerleiren. Nå har han vært på Sanderstølen Conference, en lukka og udemokratisk konferanse, og reiser nå til Hammerfest. Men når har han tenkt til å høre på ungdommen?

Vi venter fortsatt på svar om han kommer til Rogaland. Jeg velger å håpe at Terje er interessert i ungdommens mening om hva vi skal leve av i fremtida!

På måndag er det nok ein gong duka for kvinnedagen. Eg har tidlegare teke til orde for at dette må bli ein likestillingsdag, men har endå ikkje fått gehør for den tanken. Skal eg tru telefonane eg fekk etter at ideen kom på trykk blir det ikkje likestilling mellom menn og kvinner før menn kan føda ungar.

For meg er 8. mars til dels veldig sinte kvinner frå Kvinnegruppa Ottar kledd slør som skrik til Dagsrevyen sin reporter om kor vondt det er å vera kvinne, og kor mykje betre menn på alle måtar måtte ha det. Det kan stundom utvikla seg til ein konkurranse i å vera mest undertrykt. Det er under slike utbrot det er freistande å gjera Eldrid Lunden sine ord til sine eigne:

Vil du bli ei undertrykt jente
skal du seie at du er ei undertrykt jente
du vil ganske enkelt bli tatt
på ordet

Attende står dei vanlege kvinnene (som utgjer 99%) og er pinleg berørt av denne noko merkelege konkurransen. Eg kjenner fleire som skjemst over å vera av same kjønn som desse militante aktivistane som frontar den likestillingskampen anno 2010.

Slik eg har forstått det er hovudparola i år «nei til kvinneløn» og «ja til likelønspott». Men er ikkje dette ei einaste stor misforståing? Eg har framleis tid gode å høyra om ein mann og ei kvinne med same kvalifikasjonar i same yrke som gjer akkurat same jobben, som har ulik løn i 2010. Spørsmålet må i mine auge heller vera meir retta inn mot det saka faktisk gjeld: er det riktig at til dømes ein sosionom (tradisjonelt kvinneyrke) med treårig høgskuleutdanning skal tena mindre enn ein ingeniør (tradisjonelt manneyrke) med like lang utdanning? Ikkje fullt så lett å få pressedekning på ei så lite tabloid parole, men det ville nok stilt aktivistane i eit meir truverdig lys. Uansett er svaret i mine auge ja, så lengje etterspurnaden etter arbeidskrafta er ulik og me lever i eit samfunn som byggjer sin prispolitikk på tilbod og etterspurnad. Men det er eit anna innhogg.

Kanskje likelønskampen heller bør gjelda om det verkeleg er rimeleg at ein 50-åring som gjer same jobben som ein 20-åring får høgare løn, på bakgrunn av erfaring åleine – og ikkje på grunnlag av arbeidet og innsatsen ein faktisk utførar. Her er det tale om aldersdiskriminering, og det er i slike tilfeller ein verkeleg snakka om ulik løn for likt arbeid!

Det er heldigvis ikkje vanleg med tog, Ottar og «we can do it»-plakatar for fullt alvor i Sogn. Eg tør drista meg frampå med ein teori om at det er resultat av at me i Sogn ser ein litt større del av bilete. Likestilling er ikkje ein kamp mellom mann og kvinne, men ein felles kamp for rettferd. Det må vera likestilling som er kamp nummer éin.

Eg trur hjorten likar best rundballar om vinteren. Det er vel derfor dei et rundballar der dei kjem til? Her nede i vegkrysset står bukkane oppå haugen med rundballar. Kantane rundt er dekka av pallar og liknande, og derfor hoppar dei like godt oppå, for å få tak i den beste maten dei veit…

Men dei veit ikkje at neste vinter skal eg eta dei til middag om søndagane, eg skal lage biff av dei – for hjortebiff er den beste maten eg veit om vinteren!

EU sitt datalagringsdirektiv bryt med eit viktig grunnprinsipp i rettsstaten om at ein ikkje skal bli overvaka utan rimeleg grunn til mistanke. Direktivet grip direkte inn i kvardagen til folk ved at det blir lovpålagt å registrere all bruk av telefon, e-post og SMS i minst 6 månader.

Dei nye EU-reglane er eit alvorleg angrep på personvernet. Direktivet pålegg teleselskap og internettleverandørar å lagre informasjon om kven som ringjer, surfar på nettet, sender SMS eller e-post og kven som er mottakar, tidspunkt og kvar det blir ringt eller sendt frå. Det inneber at Telenor, NetCom og andre operatørar blir pålagt å ta vare på alle slike opplysningar i 6 – 24 månader.

Datatilsynet i Noreg kjem med sterke åtvaringar mot direktivet og fryktar at det vil bli oppretta hundrevis av små ”politiregister” hos internettleverandørar og teleselskap. Faren er stor for misbruk av opplysningar, og slik datalagring hos private firma inneber risiko for at opplysningar kan kome i urette hender. I juli 2002 vart det t.d. stole 60 000 personnummer frå Tele 2.

EU sitt datalagringsdirektiv er ein del av den indre marknaden og dermed EØS-relevant. Det har EF-domstolen slått fast. Det inneber at Noreg må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å unngå det omstridde direktivet.

I Soria Moria 2 deler dei raudgrøne seg i denne saka. AP vil gjere direktivet til norsk lov dersom dette ikkje fører til negative konsekvensar for personvernet, medan SV og SP vil bruke reservasjonsretten av omsyn til personvernet.

Motstanden mot direktivet er aukande, og både FrP, V og KrF vil bruke reservasjonsretten. Oslo Høgre har på årsmøtet sitt ,med stort fleirtal, gått inn for det same. Motstanden veks også innad i AP, og Trondheim AP krev på sitt årsmøte at regjeringa seier nei til direktivet med grunngjeving at ”sikring av elektroniske beviser forbeholdes personer under etterforskning, ikke uskyldige sivile.”

Sogn og Fjordane Nei til EU registrerer med glede den aukande motstanden og oppmodar folk om å skrive seg på underskriftslista til kampanjen ”Stopp datalagringsdirektivet”. Vi vil ikkje ha eit slikt overvakingssamfunn som datalagringsdirektivet legg opp til og krev at Stortinget tek i bruk den reservasjonsretten som ligg i EØS-avtala.

Sogn og Fjordane Nei til EU
Ingunn Kandal styremedlem

Erling Lae sier til Dagsavisen i dag at han er provosert over kunnskapsminister Kristin Halvorsens synspunkter på bruk av hijab blant skoleelever. Det som imidlertid provoserer meg, er at mennesker i 2010 går rundt og innbiller seg at en mann for 1400 år siden var laget av lys, slik muslimene tror om Muhammed. Og at de lar sin verdensanskuelse rotere rundt noe såpass idiotisk.

Spørsmålet er ikke om muslimer ønsker å høre til i samfunnet. Spørsmålet er snarere om de får lov, og om ikke det må bety å respektere dem og ta dem såpass på alvor at man våger å diskutere livssynet deres med dem. Å diskutere innholdet i en religion man ikke selv tilhører er ikke utilbørlig, det er en naturlig del av å ville et samfunn hvor et nytt vi får leve og blomstre.

Jeg stiller med to handicap i denne diskusjonen:

1) Jeg er fundamentalistisk ateist. Det vil si, jeg tror at livet skyldes en kosmisk tilfeldighet, og at det etter dette livet ikke skjer noe som helst bortsett fra det alle vet; vi råtner og blir til jord, og blir forhåpentligvis glemt etter hvert. Videre at vi ikke har noen som helst forklaring som for meg holder mål, på hvorfor vi er her. Selv om jeg foretrekker å overlate til fagfolk å telle stjerner, minner jeg om at stjernehimmelen taler for seg: Det meste er svart.

2) Av samme grunn, er det nærmeste jeg kommer religiøs tro visjonen om et samfunn som inkluderer alle. Med eller uten hijab. At noen mennesker er mer opplyste enn andre, er antagelig en blivende tilstand. Men det betyr ikke at det foreligger noen som helst grunn god nok til å la være å drive skoler, universiteter og andre arenaer for dyrkelse av kunnskap og refleksjon.

Det Kristin Halvorsen sier hun er imot, er at hijab er kvinneundertrykkende. Derfor må hijab i skolen forbys. Men hijab er først og fremst uttrykk for et muslimsk livssyn. Det er påfallende at kunnskapsministeren ikke later til å være like interessert i at elevene erverver kunnskaper som virkelig stiller disse forestillingene på en hard prøve.

Helt generelt er jeg grunnleggende bekymret for at skolen ikke formidler håndfaste kunnskaper og referanserammer som virker homogeniserende. Jeg tror motstanden mot en slik skole som jeg ønsker meg ligger i tankeløs dogmatikk og lite reflekterte holdninger. Siden jeg kjenner til at Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen nylig har vært på studiereise til Finland, håper jeg de tok med seg noen nyttige erfaringer. Mitt klare råd vil være: Se til Finland, og gjør som dem.

Dessverre har Abid Raja ganske rett i at det er mye rart som kommer fra mine partifeller også, når temaet er verdispørsmål. På dette området har vi et stort potensiale til å ta debatter og gå inn i de bakenforliggende spørsmålene. Jeg mener at sosialdemokratiet rommer de beste forutsetninger for en gjennomtenkt verdipolitikk. Det er bare det at vi ikke har den ennå. Det vil si, vi har ikke demokratiske vedtak som gir mandat til å mene noe. Men i mange vedtak ligger det verdipolitiske valg innbakt, som tidvis skriker i øynene på sosialdemokrater med faglig bakgrunn til å debattere dem på et informert nivå.

Når intellektuelt oppegående mennesker på venstresiden antagelig ikke tør å gå i konfrontasjon med innholdet i en slik livsanskuelse som islam, må det regnes som en unnfallenhet av de store, spesielt fra en gruppe som vanligvis ikke er skåret for tungebåndet.

Ettersom det følger av både Grunnloven og EMK at islam ikke kan forbys, kommer i stedet forslaget om å forby de ytre tegn på utysket. Det virker både anstrengt og vilkårlig. Delvis på grunn av at venstresiden ikke har tatt tak i premissene for sine verdivalg. Inntil videre fortsetter Arbeiderpartiet og SV å føre en politikk som galant ignorerer temaet, men som samtidig åpner for en masse tvetydig politikk og dertil bevisstløse uttalelser i verdispørsmål. Tildels fra framstående politikere.

Å koble kulturpolitikk til sysselsetting slik Anniken Huitfeldt har gjort, eller kirkepolitikk til homogenitet i samfunnet slik Trond Giske gjorde i forrige periode, er etter min mening uttrykk for en brutal instrumentalisme uten ideologisk funderte vedtak i partiet. Kanskje ville jeg støttet begrunnelsen hvis debatten ble tatt. Men det gjenstår å se, og bare hvis så skjer.

Jeg skjønner godt at Thorbjørn Jagland ble latterliggjort for sin meget gode idé om Det norske hus. Denne idéen var nemlig en trussel mot journalisters måte å framstille virkeligheten på. Selv om Jaglands tiltredelseserklæring i 1996 inneholder lite om verdidebatt spesielt, var Det norske hus en idé som la til rette for debatten. En slik debatt ville tvunget journalister og debattanter til å tenke, og kanskje erkjenne både sine egne og lesernes manglende innsikter. Det var selvsagt en skremmende tanke, som måtte pareres med latterliggjøring.

Det er på høy tid å komme bort fra det verdipolitiske papegøyespråket og ta stilling til de spørsmålene den egentlige debatten reiser. Det vil kanskje bety at enkelte politikere kommer til kort. Men den prisen mener jeg det er verd å betale. Arbeiderbevegelsen har alltid vært en opplysningsbevegelse. Å ta konsekvensen av det burde ikke skremme noen andre enn dem som er redde for å lese, og tenke selv.

Hvis jeg var høyremann, ville jeg vært vettskremt hvis venstresiden begynte å avkle deres selvforståelse i et etisk perspektiv. Ikke fordi det er sjofelt å ville en politikk på flertallets bekostning, men fordi høyrementaliteten består i å være konstant forurettet over å ikke eie grunnen vi alle beveger oss på. Det er i lys av denne forurettetheten man må tolke høyrefolks selvforståelse som uskyldige ofre for alle andre menneskers eksistens.

Ikke helt ulikt de demonstrerende muslimene for tiden.

Sagt av femåring i bilen:

- Pappa, kan eg sitte framme med deg?

- Nei, svarar faren.

- Men det er lenge sidan eg sat framme!

- Du sit best der bak!

- Men… kor tid skal eg få sitje framme då?

- Du kan vel sitje der bak, det er der barnesetet ditt er!

- Ja men, pappa – korleis skal eg læra køyre då, om eg aldri får sitje framme?

Raudt Høyanger meiner at lønsdiskrimineringa av kvinner nesten i seg sjølv er god nok grunn til å markere 8. mars. Kvinneløna ligg framleis 15 % under løna for menn. Partiet er misfornøgd med at korkje likelønsløftet eller likelønspotten ser ut til å kome i år.
Vi protesterer mot at privatkapitalistar skaffar seg ekstra-profitt ved å halde kvinnene nede. Det skjer i private bedrifter. Raudt vil også auke offentleg tilsette kvinner si løn pga. av likestilling mellom kjønna, men også fordi kvinnene i offentleg sektor, f. eks. pleiarar, ofte har ein mykje tyngre jobb enn betre betalte menn. Klart det vil koste å heve kvinneløna i kommune, fylke og stat. Derfor må dei med eigarinntekter og dei verkeleg høgtløna skattleggjast hardare. Men desverre er dei raudgrøne (inkl. SV?) like mykje mot dette som dei blågule og tvingar derfor seg sjølv til å halde kvinneløna nede. Presset mot denne høgrepolitikken må derfor forsterkast.
Styremaktene motarbeider ikkje berre likeløns-prinsippet. Også kvinnene sin fagforeiningskamp blir motarbeidd sterkare enn menn sin kamp. Sjukepleiarane i private sjukeheimar (mest kvinner) hadde ein lovleg streik for same arbeids-, løns- og pensjonsvilkår som sjukepleiarar elles. Regjeringa stoppa streiken med tvungen lønsnemnd og streiken gav derfor ikkje det resultatet som sjukepleiarane (mest kvinner) ønska seg . På den andre sida tolererte regjeringa ein ulovleg manneaksjonen i eit års tid. Politifolk (mest menn) gjennomførte i 2008-09 ein tariffstridig overtidsaksjon som førte til ei ny overtidsavtale som er vesentleg betre enn den gamle.
No i 2010 er det 100 år sia det første framlegget om ein fast internasjonal kvinnedag kom. Forslaget kom frå Clara Zetkin, tysk sosialdemokrat som seinare gjekk over til kommunistane, på den andre internasjonale kvinnekongressen i 1910. Det var likevel først i 1922 at 8. mars blei valt til fast dato for kvinnedagen. I Høyanger blei dagen markert for første gong i 1933 – Høyanger husmorlag arrangerte då eit møte med 200 til stades. Mykje har positivt har skjedd sia den gong, men er det nokon sakleg grunnlag til at kvinner framleis skal ha berre 85 % løn?
Raudt Høyanger
Einar Rysjedal
leiar

Raudt Sogn og Fjordane meiner at staten må sikre økonomi til å oppretthalde både lokalsjukehusa med sine noverande funksjonar og sjukehuset i Førde. Stortinget må gje tilleggsløyving. Raudt vil ha eit rekneskapssystem som elles i offentleg forvalting – det ville ha fjerna eit økonomisk underskot som verkar konstruert for å presse både tilsette og heile institusjonar.

Det er merkeleg å sjå korleis enkelte politikarar, ikkje minst raudgrøne, oppfører seg. På den eine sida: Ordførarane i lokalsjukehus-kommunane går stillare i dørene. Ap-ordføraren i Lærdal ville leggje ned fødetilbodet der og ha samarbeid med styret i Helse Førde (staten sin bøddel her i fylket). Det er mindre å høyre frå Ap-ordføraren i Eid, Sonja Edvardsen. Er det gjeve ordre frå sentralt raudgrønt hald?

På den andre sida, i kamp for sjukehusa, finn vi merkeleg nok også AP-representanten Ingrid Heggø. ”Merkeleg nok” fordi Heggø faktisk representerer det stortingsfleirtalet som ikkje har vedteke høge nok løyvingar til oppretthalding av sjukehusa med funksjonane dei i dag har.

Frå sentralt raudgrønt partihald blir det no, heilt uoffisielt, lagt opp til at lokalsjukehusa i Eid og Lærdal skal omstrukturerast til nedgraderte samhandlingsinstitusjonar. Det burde Heggø seie ope ut i, staden for å spørje etter konsekvensutgreiing på kva hennar eiga regjering, tvingar Helse Førde til å gjere. Men ho skal vel ha ein periode til på Stortinget, og då løner det seg med list.

Årdal AP representerer det positive unntaket når dei i ei uttale frå årsmøtet krev at sjukehusreforma blir evaluert. I tillegg står dei fast på kravet om behalde eit desentralisert sjukehustilbod med akuttberedskap og fødetilbod ved Lærdal sjukehus. Raudt meiner dette er viktige krav og burde vere alle raudgrøne politikarar sin politikk- også regjeringa sin.

Fylkesårsmøtet i Raudt Sogn og Fjordane

Hugs at telefonseljarar er lært opp til å manipulere deg til å tru at du gjer ein god handel med dei, uansett kor dårleg produkt dei sel. Det er derfor ein ofte ikkje forstår korfor ein har sagt ja til dei før ei stund etter at samtalen er avslutta! Uansett kor gode tilbod dei kjem med, så vil du sjå at det ikkje er så bra dersom du får tid til å tenke deg om. Det er derfor telefonseljarar ikkje ynskjer å gi deg tid til å tenke deg om, men vil at du skal avtale kjøp med ein gong. Derfor skal du alltid tenke deg om før du handlar med dei. Eller du kan ha det moro med ein av måtane lista opp her:

1.
Avbryt seljaren: – Kan du ringe opp att, denne telefonen er dårleg!
Gjenta om dei ringer opp att.

2.
Be seljaren stave namnet sitt, namnet til føretaket, spør etter adressa deira, etter telefonnummer du kan ringe tilbake og hald på å stille spørsmål så lenge det trengs.

3.
Når telefonseljaren presenterer seg t.d. som Liv-Brita, set du i eit gledehyl og spelar overraska: «Liv-Brita, er det deg? Er det vekeleg deg? Så artig! Korleis går det med deg?»

4.
Ta opp att ordet nei fleire gonger gjennom samtalen. Pass på å variere slik at kvart nei høyrest annleis ut, og bruk gjerne ordet også medan seljaren pratar. Dette er mest moro om du klarar å halde på til dei legg på.

5.
La seljaren presentere bodskapen sin og kommenter berre kort med jaha, seier du det, spennande og liknande. Når seljaren er ferdig og han har brukt tid med deg, svarar du at du ikkje er interessert. Dette må du oftast gjenta ein god del gonger før seljaren, som trudde han hadde deg der han ville, forstår.

6.
Så snart du innser at det er ein telefonseljar legg du røyret frå deg og skrik om hjelp og lagar bråk.

7.
Be telefonseljaren vente litt, du kan unnskylde deg med at du må opne døra for ein dørseljar, eller finne ein anna grunn, så legg du frå deg røyret og let det ligge.

8.
Sei du ikkje har tid akkurat no, men at dei kan ringe seinare. Gjenta kvar gong dei ringer!

9.
Sei du ikkje kan prate akkurat no, men be om seljaren sitt privatnummer, slik at du kan ringe opp att seinare. Når seljaren har forklart at han ikkje vil gi deg sitt nummer, så seier du: «Eg forstår, du likar ikkje at framande ringer heim til deg du heller? No veit du korleis eg har det!»

10.
Sei til seljaren at tida di er dyrebar, at du tek 500 kroner i timen, og at han kjem til å trenge kontonummeret ditt. Les opp eit 11-sifra nummer og gjenta det, og be dei lese det opp att for deg.

Dei fleste av desse metodane har eg ikkje prøvd sjølv. Eg vil takke Hippiepastoren for gode tips!

Viser elles til innlegget Telefonseljarar sel ikkje telefonar på Sognabloggen.

OL er snart slutt, og det kan passe å oppsummere underhaldningsverdien. For det er mykje god underhaldning når språksvake journalistar kjem med ufrivillig morosame kommentarar. Kven andre enn sportsjournalistar får seg til å seie at «ho køyrde raskast av alle, utan at det visar att på tida»? Då kan eg seie at journalistar er dei som seier mest utan at det visar att på kunnskapsnivået!

Det er ei anna yrkesgruppe som brukar språk for å lure oss til å gjere idiotiske val. Eg tenkjer på seljarar. Som han sa seljaren som blei fortalt at telefonnummeret han hadde ringt var sperra for telefonsal: – Eg sel ikkje telefonar, hahaha! Eller som ein anna seljar svarde når kunden prøvde å komme til orde: – Ikkje avbryt meg! Det er uforskamma og frekt gjort av deg! Eller han som ringde meg i dag og ville advare mot alle dei useriøse konkurrentane sine, og som har forårsaka dette Innhogget.

Om ein er utrusta med mykje tolmod, så kan ein sjølvsagt sjå på seljarane som eit underhaldande innslag i kvardagen, på same måten som ufrivillig morosame journalistar. Men uansett trur eg einkvar kan miste tolmodet i møte med uforskamma telefonseljarar som er trena i å manipulere folk dit dei vil.

Eg kom i samtale med ein som hadde avslutta seljarkarriera, fordi han fann det vanskeleg å halde fram med å lure gamle folk med slu triks. Han fortalde korleis han var kursa til å selje billeg produserte flyfoto for tusenvis av kroner, helst til einslege, eldre folk. Når han først hadde fått kontakt, skulle han tilfeldig komme i snakk om kva som var bak vindaugo i huset medan han peika på biletet, og på den måten komme i snakk om barn og barnebarn. Det resulterte ofte til at dei gamle blei på gråten, og kjøpte bileta, og trudde dei hadde gjort eit godt kjøp. Slik er ein god seljar! Andre sel produkt vi trur vi treng, som bilar og forsikringar, og då let vi oss ofte lure til å tru at dei har vårt beste i tankane. Det har dei ikkje! Har du forresten høyrt om forsikringsseljaren som fekk refs frå sjefen då han prøvde selje livsforsikring til ein hundreåring? Seljaren forsvarte seg med at det statistisk sett er få hundreåringar som dør.

Det er mange gode råd mot telefonsal, som også har den effekten at underhaldningsverdien aukar. Ein gammal mann eg kjende brukte avbryte telefonseljaren: – Vent litt, det står ein seljar ved døra, eg må opne for han! Og så la han frå seg røyret. Ein anna måte er å unnskylde at du ikkje har tid, og be om seljaren sitt privatnummer, så du kan ringe seinare på kvelden. Seljaren kan sjølvsagt ikkje gi frå seg privatnummeret, og då seier du: – Jaså, du likar ikkje å bli ringt opp av framande du heller?

Eit par godbitar frå flyfotoseljaren til slutt, omskrive slik at ingen skal kjenne seg att: Ho som opna døra for seljaren stirra på biletet ein kort augneblink. – Eg skal ha det! sa ho utan vidare. Det kostar åtte tusen! Det spelte inga rolle for kvinna. Seljaren vart nysgjerrig og spurde kva det var med biletet ho likte så godt. – Ser du ho som står ved ripsbuskane der? spurde ho. – Det er nabokjerringa, og sjølv om eg mistenkte henne for å plukke bæra mine, så hadde eg ingen bevis. No skal eg henge biletet på stova, og så skal eg be henne på kaffi ein dag! Ein anna kunde ville helst kjøpe negativa også, fordi han ikkje ville kjerringa skulle få sjå biletet av ei elskerinne sin bil på tunet!

Då vil eg ynskje alle lukke til med å gjere telefonseljarar til god underhaldning!

Dette innlegget vart trykt som Innhogg i Sogn Avis laurdag 27. februar 2010. Sjå også den private bloggen min, Johannes-bloggen, der vert det lagt ut ei oppskrift på korleis ein kan takle irriterande telefonseljarar på ein god måte. http://johannes-eggen-mundal.origo.no/ti-maatar-aa-bli-kvitt-ein-telefonseljar-paa

Desse sauene, økologiske og av rasen gamalnorsk spelsau, gjer eit viktig arbeid i stølsområda i Mundalsdalen om somrane. Dei er med på å halde kulturlandskapet ope. Dei er også med i eit program som heiter Spons ein sau!

Eg søkte etter Mundal på vermeldingstenesta på mobilen, og fekk fleire treff. Det er Mundal som stadnamn i Sri Lanka, i Nigeria og i Uzbekistan, alle med same skrivemåte som Mundal i Fjærland i Sogn, Norge. I Nord-Korea er det ein plass som heiter Mundal-Tong, og i tillegg får eg fleire andre forslag, t.d. Mundala, Mundale og Mundalonga.

Om nokon veit kva Mundal tyder på språka i Sri Lanka, Nigeria, Uzbekistan og Nord-Korea, så vil eg gjerne vite det!