Ubegrenset tilgang til rent vann er et gode vi nordmenn tar for gitt. Derfor trenger vi en påminnelse om at rent vann er en dyrebar ressurs, som Norge i større grad må bidra til en bedre fordeling av i verden.

22. mars er FNs internasjonale dag for vann. Årets tema er vannkvalitet – ”Rent vann for en frisk verden”. Trenger vi en egen internasjonal dag for vann, tenker du kanskje? Når vi vet at nesten en milliard mennesker i verden ikke har tilgang på rent drikkevann, og at 2,6 milliarder mennesker mangler grunnleggende sanitærutstyr, må svaret bli ja. Over store deler av verden er forurenset vann en langt større trussel mot menneskelig sikkerhet enn voldelige konflikter. 1,8 millioner barn dør hvert år av vannrelaterte sykdommer. Vannmangel og forurenset vann fører til fattigdom, konflikt, sykdom og død. Tilgang til vann er en menneskerett. Kun fem prosent av den totale bistanden i verden er rettet mot denne sektoren. Det er for lite.

Verdens vanndag minner oss om at Norge må arbeide enda hardere i internasjonale fora for å bidra til at flere mennesker i utviklingsland får tilgang til rent drikkevann og gode sanitære forhold.

Norge bevilger årlig 250 millioner kroner til tiltak innen vannressursforvaltning, vannforsyning og sanitær internasjonalt. Blant annet er vann gjenstand for støtte gjennom flere initiativer gjennom FN, så som vannprogrammene til UN-Water, Unicef og UN-Habitat.

Vann og sanitære tjenester er et prioritert område i bistandspolitikken. Likevel er ikke penger det eneste virkemidlet. Politisk oppmerksomhet rundt temaet må økes, spesielt i FN. Sammenhengen mellom retten til jord og retten til vann må vektlegges sterkere fremover, og kvinners situasjon må ses på spesielt.

I ministererklæringen fra World Water Forum (WWF) i Mexico i 2006 ble retten til vann utelatt fra det vedtatte sluttdokumentet, i strid med Norges syn. Det ble heller ikke spesifisert at vann bør være et fellesgode, med en pris folk evner å betale. Dette er katastrofalt for dem som mangler tilgang på vann, som i hovedsak er fattige med manglende betalingsmulighet, og vi må gjøre hva vi kan for å endre dette ved møtet i WWF i Istanbul som starter i disse dager.

Norge har gjennom sin bistand satt søkelys på vann som et fellesgode, og påvirket til en bærekraftig utvikling av vannforvaltning. Vannpolitikk blir ikke mindre aktuelt i årene som kommer, og det er derfor heller ingen grunner til ikke å forsterke dette arbeidet.

Fredag 26. november klokka 11 er det slutt på bompengeinnkrevjing i Fjærland.

Styret for AS Fjærlandsvegen har vedteke at 26.11.2010 er sluttdato for innkrevjing av bompengar ved Fjærland bomstasjon.

– Det vert då overrekt blomar til den siste som betaler og til den første som køyrer gratis klokka 11.00, fortel styreleiar Kåre Lerum til Sogn Avis.

Kunne vore dyrare
Avviklinga skjer åtte månadar etter at bomstasjonen mellom Førde og Florø blir avvikla. Bomstasjonen i Fjærland vart oppretta i 1994 og har sidan vore omstridd som ein av dei dyraste i landet. I dag kostar det 180 kroner å passere med ein personbil.

- Vi har hatt tru på prosjektet, og ikkje utnytta all bompengeauken vi kunne brukt etter retningslinene vi fekk frå Samferdsledepartementet. Opningsåret anslo vi prisen til å vere oppe i 200 kroner, fortel Lerum til NRK Sogn og Fjordane.

Eitt år før tida
- Heldigvis kom vi ikkje så høgt. No vonar vi at alle trafikkantar er nøgde med at stasjonen blir avvikla. Vi i styret er i alle fall veldig nøgde, legg Lerum til.

At bomstasjonen stengjer i år, er nær eitt år før tida. Etter konsesjonen fekk Fjærlandsvegen AS løyve til å drive i 17 år, men mogelegheit for å søkje om ytterlegare fem års drift.

God auke
Kor mange bilar som har passert gjennom stasjonen sidan starten i 1994 kan ikkje Lerum fortelje på ståande fot, men han fortel om jamn auke. Auken blir ikkje mindre når bomstasjonen er historie.

- Berre 28. februar registrerte vi ein auke på ni prosent for dei to første månadane, samanlikna med same periode i fjor. Eg hadde aldri trudd at det gjekk an, seier han til NRK Sogn og Fjordane.
I tillegg til markeringa ved Fjærland bomstasjon vert det denne dagen aksjonærlunsj, fakkeltog frå rundkøyringa i Øyane via Sentrumsparken med lystenning av julegrana på plassen framfor Kulturhuset og til slutt kulturshow i Sogndal kulturhus.

Vi har mange utfordringar som må takast tak i enten vi snakkar om fråflytting, mangel på arbeidsplassar eller fråfall i skule. Utan at desse blir konvertert frå problem til profitt, vil Sogn og Fjordane på sikt få eit møte med ljåmannen. Men ein universalnøkkel til desse vranglåsane, kan være ei styrkande satsing på entreprenørskap i skulen. Gjerne i form av eit sterkare samarbeid mellom skule og bedrift, samt ein styrka satsing på elev-/ungdomsbedrifter. Det vil skape ei positiv effekt på fleire område:

1. Mange som har vore igjennom skule-entreprenørskap, får større trivsel fordi dei får ein moglegheit å trekke linjene mellom bok og verkelegheit.

2. Sjansen for at ein etablerar eller blir ledar i ei innovativ bedrift, er betraktelig større for dei som har drifta ungdomsbedrifter.

3. Om fleire arbeidsplassar og nytenkande løysningar får fotfeste som ei følgje av dette, kan det være ei hyggelig bremse på flyttebilane som durar ut av fylket vårt.

Fleire av oss har kanskje også fått oppleve den smittande entusiasmen av årets kull av elev- og ungdomsbedrifter, der dei stolt kan fortelje om deira unike måte å ta tak i eit problem. Og når dei oppfyllar deira del av så stor sjarm, stil og suksess; må vi som politikarar saman med næringslivet bli enda meir på hogget for å fyre opp i denne framdrifta.

Sjølv opplevde eg gleda av å drive med ungdomsbedrift i skulen, sjølv fekk eg oppleve den enorme entusiasmen av å gjere noko utover bøka. Og som eg sikkert seier så altfor ofte; så finnest det mange eksempel på elevar som har gått frå å være på skulen, til å lære på skulen, fordi dei fekk putta teorien i praksis.

Den raudgrøne satsinga på entreprenørskap viser brilliante resultat som kan målast i engasjert ungdom, resultat og stolte foreldre. Og til tross for at vi i Sogn og Fjordane ligg i Noregs-toppen ved bruk av entreprenørskap i skulen, meinar eg likevel at vi må strekke oss enda lenger.

Vi må komme på offensiven med visjonære tak for å skape morgondagens Sogn og Fjordane! I fylkets AUF, ønskjer vi no å få ein dialog med elevar, lærarar og næringsliv for å få innspel på korleis vi kan verte enda flinkare, både med entreprenørskap i og etter skulen. Eg håpar at også alle politikarane på lokalt plan ønskjer å slenge seg med på dette gullrushet, – for her kan små justeringar hjelpe ungdommar fram i rakettfart!

VGS elevar fylket over, har bevist at dei er klare til å spele næringslivets spel, og da må vi sørgje for å gi dei skikkelige terningar. For entreprenørskap er meir enn bare festtalar og medieoppslag, det framtida for Sogn og Fjordane!

Torbjørn Vereide
Leiar Sogn og Fjordane AUF

Dei var ein gong to prinsesser, den vesle og den store, som budde saman med kongen på slottet. Kvar kveld når dei skulle legge seg las kongen for dei to prinsessene. Annakvar kveld fekk den vesle velje kva bok dei skulle lese, og annakvar kveld fekk den store velje.

Men kongen var litt gløymsk av seg, og nokre gonger var det ingen som hugsa kven sin tur det var å velje bok. Då trekte dei lodd om det.

Så var det ein kveld at kongen ikkje hugsa kven sin tur det var. – Skal vi trekke då? spurde han. – Eller er de einige om kven som skal få velje bok i dag?

- Eg er ueinig! sa den store.

- Kva er du ueinig i? spurde kongen.

- Eg er ikkje einig! Eg vil vi skal trekke! sa den store, medan den vesle sat stille og tenkte. Plutseleg seier den vesle prinsessa til den store: – Du kan velje i kveld!

Kongen såg også på den store prinsessa si. – Er du framleis ueinig? spurde han. Det var ho. Og så trekte dei lodd! Og den store vann. Etterpå las kongen for den vesle prinsessa og den store prinsessa heilt til dei somna!

KRF kom for kort tid sidan på bana med sitt utsagn om at dei no hadde blitt eit aksepterande parti i forhold til homofili. Dette utsagnet varma verkelig mitt hjarte, men etter nokre få sekund med fyring, skjønte eg at denne hjartevarminga berre var sløsing av dyr energi: For om ein reknar litt på saken, skjønner ein raskt at KRF ligg i minus på inkluderingstabellen.

- For medan KRF er kjempeflinke til å prate stort om mobbing:
Sitter det ein homofil ungdom, og helde legninga si skjult for vennane fordi han har høyrt at det er unaturlig.

- Medan KRF stolt stemplar inn ord som ”Aksept” og ”Forståing” i planane sine:
Får ein homofil i same månad høyre KRF representantar som fortel at han/ho burde kurerast.

- Medan KRF pratar om verdiar: Høyrar den homofile at han/ho ikkje er like verdifull som alle andre.

Unge homofile ligg i toppen på sjølvmordsstatestikk, og da hjelper det serdeles lite at det finnest eit parti som fortell:
- At han/ho ikkje er laga i bilde av herren
- At han/ho ikkje har evner til å passe barn
- At han/ho burde kurerast

Det KRF sine representantar ikkje heilt har forstått, er at det alltid har eksistert homofile personar, på lik linje med brunetter og folk med frekner. Faktisk, vart det i det gamle Sparta sett på som positivt å vere homofil, for det styrka samhaldet mellom krigarane. Eit samhald KrF kanskje treng 2000 nye år på å etablere.

Men Norske skipet seglar heldigvis i riktig retning for å utvide aksepten til homofili. Dessverre kastar KRF ut anker på anker med sine utsegn. Og det einaste som er mindre inkluderande enn eit moralpoliti, – er eit moralparti som finner seg retten til å snøfte på nasa og grynte ”Unaturlig” til alt og alle.

Dette er eit faktum. Men vi kan ikkje sjå bort ifrå at ein KRF representant kjem på bana for poengtere korleis dette bare gjelder nokre få enkeltmennekjer i partiet. På førehand har eg eit svar til deg:

”Sjølv om KRF ikkje har partifesta allverden med homo-hat, ligger det mange grumsette haldningar blant mange av medlema om akkurat dette. Og grumsette haldingar klarar alltid å boble opp til overflata.”

Til Trude Brosvik

Eg har lyst å rette nokon oppfordringar til deg. Og om du verkeleg er for aksepten du pratar så fint om, vil du i staden for å bort-argumentere deg heller starte arbeidet for eit meir moderne KRF i Sogn og Fjordane. Når desse tiltaka er gjennomførte, skal eg med media komme på husdøra di med blomster for å fortelje kor stolt eg er av deg!

1) Sørg for å få medlemma til å akseptere at det faktisk finnest menneske som likar nokon av same kjønn.
2) Lausriv partiet frå denne heksebrenningspolitikken ifrå middelalderen der fingrar å stygge blikk blir retta imot homofile.
3) Kom på offensiven med ein politikk som verkelig inkluderar alle i vårt samfunn.

- Gleder meg til husbesøk med blomster, kaffe og kaker!
Torbjørn Vereide
Leiar Sogn og Fjordane AUF

På Førde Hotell helga 19. – 21. mars. Startar kl. 17.00 fredag ettermiddag.

LÆRAR: FRIDTJOV URDAL

Skrive forteljing, sketsjar, songar mm. over eit tema.
Kva vi vil fortelje og korleis vi vil fortelje. Tema – historie – vendepunkt – finale. Å setje punktum i tide, når nok er sagt.

Kursavgift: 600 kr. (400 for medlemmer).
Eventuelt hotellopphald kjem i tillegg, og for dei som ikkje bur på hotellet tek hotellet ein dagpakkepris på 55 kroner.

Påmelding seinast 14. mars til underteikna.

Spørsmål om kurset kan postast som kommentar her, eller direktemelding til underteikna.

Når jeg er ute så får jeg mange ideèr til soner her på Origo. Nå har jeg funnet ut at jeg skal opprette en sone over kommuner og fylkesskilt. Dvs, bilder av kommuneskilt/fylkesskilt.

Håper du vil bli medlem og bidra!

Når du har lagt ut bilde®, bruk ropert og sett bildene på kartet for da vises bidraget i andre soner.

Vet det kanskje er en teit sone, men er jo greit å være teit i blant også :)

Forslaget om nedlegging av lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid er ei hjarterå sentralisering av viktige akuttfunksjonar og fødetilbod. Raudt vil ikkje akseptere at nærleik til akuttilbod og i verste fall liv og helse blir ofra for økonomien sin del.

Raudt vil gje ros til Sogn og Fjordane SP for at dei aktivt har teke til motmæle mot forslaget frå styret i Helse Førde, og det er tragisk at lokalsjukehus-tilhengjararne ikkje vann fram på AP-årsmøtet. Kva tid kjem SV på bana i denne saka?

Det er heilt klart at høgresida i AP no utnyttar litt uklare formuleringar i Soria Moria til å sentralisere helsetilbodet i fylket. Dersom sentralistane vinn fram her, vil dei andre lokalsjukehusa i landet også vere i fare.

Raudt oppmodar fagforeiningane både i offentleg sektor og i privat næringsliv til å vedta fråsegner og sende desse til Helse Førde, fylkestinget, Stortinget og Regjeringa.

Dersom vi får til eit slikt press, må sentralistane vike for fornuft. Dei som kjempa for sjukehusa i Høyanger og Florø leid nederlag, men konsekvensane vil bli verre dersom Lærdal og Nordfjordeid blir nedlagde fordi desse delane av fylket vil få lenger veg til akuttilbodet.

Denne kampen skal folk i Sogn og Fjordane vinne!

Raudt Sogn og Fjordane

I dag er det blitt klart at Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen skal til Hammerfest for å delta på Barenskonferansen, og bruke deltagerne der til å få tilbakemelding på oljemeldinga som regjeirnga kommer med neste år. Det hele blir annonsert under overskriften: Skal høre på nordlendingene.

Det er jo vel go bra at olje- og energiministeren vil høre på nordlendingene, virkelig. For det betyr jo at han og bør være interessert i hva jeg mener. Men jeg håper at Terje og vil høre på ungdommen, når det kommer til spørsmålet om olje i nord. For det er ungdommen som skal styre dette landet når Terje er blitt pensjonert.

I sommer er en ypperlig anledning til akkurat dette! Fra 26. – 30. juli arrangerer Natur og Ungdom sommerleir i Rogaland. Over 200 ungdommer skal samles her, for å stake ut vegen til det fornybare Norge. Vi skal vise politikerne hva som må til for å få energirevolusjonen som vi trenger i dette landet. Over halvparten av energiforbruket vårt er fossilt! Norges størst forurenser, oljeindustrien, får fortsatt tildelt rekortmange områder. En en tid hvor verdens klimagassutslipp må reduseres!

Terje har fått invitasjonen til denne sommerleiren. Nå har han vært på Sanderstølen Conference, en lukka og udemokratisk konferanse, og reiser nå til Hammerfest. Men når har han tenkt til å høre på ungdommen?

Vi venter fortsatt på svar om han kommer til Rogaland. Jeg velger å håpe at Terje er interessert i ungdommens mening om hva vi skal leve av i fremtida!

På måndag er det nok ein gong duka for kvinnedagen. Eg har tidlegare teke til orde for at dette må bli ein likestillingsdag, men har endå ikkje fått gehør for den tanken. Skal eg tru telefonane eg fekk etter at ideen kom på trykk blir det ikkje likestilling mellom menn og kvinner før menn kan føda ungar.

For meg er 8. mars til dels veldig sinte kvinner frå Kvinnegruppa Ottar kledd slør som skrik til Dagsrevyen sin reporter om kor vondt det er å vera kvinne, og kor mykje betre menn på alle måtar måtte ha det. Det kan stundom utvikla seg til ein konkurranse i å vera mest undertrykt. Det er under slike utbrot det er freistande å gjera Eldrid Lunden sine ord til sine eigne:

Vil du bli ei undertrykt jente
skal du seie at du er ei undertrykt jente
du vil ganske enkelt bli tatt
på ordet

Attende står dei vanlege kvinnene (som utgjer 99%) og er pinleg berørt av denne noko merkelege konkurransen. Eg kjenner fleire som skjemst over å vera av same kjønn som desse militante aktivistane som frontar den likestillingskampen anno 2010.

Slik eg har forstått det er hovudparola i år «nei til kvinneløn» og «ja til likelønspott». Men er ikkje dette ei einaste stor misforståing? Eg har framleis tid gode å høyra om ein mann og ei kvinne med same kvalifikasjonar i same yrke som gjer akkurat same jobben, som har ulik løn i 2010. Spørsmålet må i mine auge heller vera meir retta inn mot det saka faktisk gjeld: er det riktig at til dømes ein sosionom (tradisjonelt kvinneyrke) med treårig høgskuleutdanning skal tena mindre enn ein ingeniør (tradisjonelt manneyrke) med like lang utdanning? Ikkje fullt så lett å få pressedekning på ei så lite tabloid parole, men det ville nok stilt aktivistane i eit meir truverdig lys. Uansett er svaret i mine auge ja, så lengje etterspurnaden etter arbeidskrafta er ulik og me lever i eit samfunn som byggjer sin prispolitikk på tilbod og etterspurnad. Men det er eit anna innhogg.

Kanskje likelønskampen heller bør gjelda om det verkeleg er rimeleg at ein 50-åring som gjer same jobben som ein 20-åring får høgare løn, på bakgrunn av erfaring åleine – og ikkje på grunnlag av arbeidet og innsatsen ein faktisk utførar. Her er det tale om aldersdiskriminering, og det er i slike tilfeller ein verkeleg snakka om ulik løn for likt arbeid!

Det er heldigvis ikkje vanleg med tog, Ottar og «we can do it»-plakatar for fullt alvor i Sogn. Eg tør drista meg frampå med ein teori om at det er resultat av at me i Sogn ser ein litt større del av bilete. Likestilling er ikkje ein kamp mellom mann og kvinne, men ein felles kamp for rettferd. Det må vera likestilling som er kamp nummer éin.

Eg trur hjorten likar best rundballar om vinteren. Det er vel derfor dei et rundballar der dei kjem til? Her nede i vegkrysset står bukkane oppå haugen med rundballar. Kantane rundt er dekka av pallar og liknande, og derfor hoppar dei like godt oppå, for å få tak i den beste maten dei veit…

Men dei veit ikkje at neste vinter skal eg eta dei til middag om søndagane, eg skal lage biff av dei – for hjortebiff er den beste maten eg veit om vinteren!

EU sitt datalagringsdirektiv bryt med eit viktig grunnprinsipp i rettsstaten om at ein ikkje skal bli overvaka utan rimeleg grunn til mistanke. Direktivet grip direkte inn i kvardagen til folk ved at det blir lovpålagt å registrere all bruk av telefon, e-post og SMS i minst 6 månader.

Dei nye EU-reglane er eit alvorleg angrep på personvernet. Direktivet pålegg teleselskap og internettleverandørar å lagre informasjon om kven som ringjer, surfar på nettet, sender SMS eller e-post og kven som er mottakar, tidspunkt og kvar det blir ringt eller sendt frå. Det inneber at Telenor, NetCom og andre operatørar blir pålagt å ta vare på alle slike opplysningar i 6 – 24 månader.

Datatilsynet i Noreg kjem med sterke åtvaringar mot direktivet og fryktar at det vil bli oppretta hundrevis av små ”politiregister” hos internettleverandørar og teleselskap. Faren er stor for misbruk av opplysningar, og slik datalagring hos private firma inneber risiko for at opplysningar kan kome i urette hender. I juli 2002 vart det t.d. stole 60 000 personnummer frå Tele 2.

EU sitt datalagringsdirektiv er ein del av den indre marknaden og dermed EØS-relevant. Det har EF-domstolen slått fast. Det inneber at Noreg må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å unngå det omstridde direktivet.

I Soria Moria 2 deler dei raudgrøne seg i denne saka. AP vil gjere direktivet til norsk lov dersom dette ikkje fører til negative konsekvensar for personvernet, medan SV og SP vil bruke reservasjonsretten av omsyn til personvernet.

Motstanden mot direktivet er aukande, og både FrP, V og KrF vil bruke reservasjonsretten. Oslo Høgre har på årsmøtet sitt ,med stort fleirtal, gått inn for det same. Motstanden veks også innad i AP, og Trondheim AP krev på sitt årsmøte at regjeringa seier nei til direktivet med grunngjeving at ”sikring av elektroniske beviser forbeholdes personer under etterforskning, ikke uskyldige sivile.”

Sogn og Fjordane Nei til EU registrerer med glede den aukande motstanden og oppmodar folk om å skrive seg på underskriftslista til kampanjen ”Stopp datalagringsdirektivet”. Vi vil ikkje ha eit slikt overvakingssamfunn som datalagringsdirektivet legg opp til og krev at Stortinget tek i bruk den reservasjonsretten som ligg i EØS-avtala.

Sogn og Fjordane Nei til EU
Ingunn Kandal styremedlem

Erling Lae sier til Dagsavisen i dag at han er provosert over kunnskapsminister Kristin Halvorsens synspunkter på bruk av hijab blant skoleelever. Det som imidlertid provoserer meg, er at mennesker i 2010 går rundt og innbiller seg at en mann for 1400 år siden var laget av lys, slik muslimene tror om Muhammed. Og at de lar sin verdensanskuelse rotere rundt noe såpass idiotisk.

Spørsmålet er ikke om muslimer ønsker å høre til i samfunnet. Spørsmålet er snarere om de får lov, og om ikke det må bety å respektere dem og ta dem såpass på alvor at man våger å diskutere livssynet deres med dem. Å diskutere innholdet i en religion man ikke selv tilhører er ikke utilbørlig, det er en naturlig del av å ville et samfunn hvor et nytt vi får leve og blomstre.

Jeg stiller med to handicap i denne diskusjonen:

1) Jeg er fundamentalistisk ateist. Det vil si, jeg tror at livet skyldes en kosmisk tilfeldighet, og at det etter dette livet ikke skjer noe som helst bortsett fra det alle vet; vi råtner og blir til jord, og blir forhåpentligvis glemt etter hvert. Videre at vi ikke har noen som helst forklaring som for meg holder mål, på hvorfor vi er her. Selv om jeg foretrekker å overlate til fagfolk å telle stjerner, minner jeg om at stjernehimmelen taler for seg: Det meste er svart.

2) Av samme grunn, er det nærmeste jeg kommer religiøs tro visjonen om et samfunn som inkluderer alle. Med eller uten hijab. At noen mennesker er mer opplyste enn andre, er antagelig en blivende tilstand. Men det betyr ikke at det foreligger noen som helst grunn god nok til å la være å drive skoler, universiteter og andre arenaer for dyrkelse av kunnskap og refleksjon.

Det Kristin Halvorsen sier hun er imot, er at hijab er kvinneundertrykkende. Derfor må hijab i skolen forbys. Men hijab er først og fremst uttrykk for et muslimsk livssyn. Det er påfallende at kunnskapsministeren ikke later til å være like interessert i at elevene erverver kunnskaper som virkelig stiller disse forestillingene på en hard prøve.

Helt generelt er jeg grunnleggende bekymret for at skolen ikke formidler håndfaste kunnskaper og referanserammer som virker homogeniserende. Jeg tror motstanden mot en slik skole som jeg ønsker meg ligger i tankeløs dogmatikk og lite reflekterte holdninger. Siden jeg kjenner til at Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen nylig har vært på studiereise til Finland, håper jeg de tok med seg noen nyttige erfaringer. Mitt klare råd vil være: Se til Finland, og gjør som dem.

Dessverre har Abid Raja ganske rett i at det er mye rart som kommer fra mine partifeller også, når temaet er verdispørsmål. På dette området har vi et stort potensiale til å ta debatter og gå inn i de bakenforliggende spørsmålene. Jeg mener at sosialdemokratiet rommer de beste forutsetninger for en gjennomtenkt verdipolitikk. Det er bare det at vi ikke har den ennå. Det vil si, vi har ikke demokratiske vedtak som gir mandat til å mene noe. Men i mange vedtak ligger det verdipolitiske valg innbakt, som tidvis skriker i øynene på sosialdemokrater med faglig bakgrunn til å debattere dem på et informert nivå.

Når intellektuelt oppegående mennesker på venstresiden antagelig ikke tør å gå i konfrontasjon med innholdet i en slik livsanskuelse som islam, må det regnes som en unnfallenhet av de store, spesielt fra en gruppe som vanligvis ikke er skåret for tungebåndet.

Ettersom det følger av både Grunnloven og EMK at islam ikke kan forbys, kommer i stedet forslaget om å forby de ytre tegn på utysket. Det virker både anstrengt og vilkårlig. Delvis på grunn av at venstresiden ikke har tatt tak i premissene for sine verdivalg. Inntil videre fortsetter Arbeiderpartiet og SV å føre en politikk som galant ignorerer temaet, men som samtidig åpner for en masse tvetydig politikk og dertil bevisstløse uttalelser i verdispørsmål. Tildels fra framstående politikere.

Å koble kulturpolitikk til sysselsetting slik Anniken Huitfeldt har gjort, eller kirkepolitikk til homogenitet i samfunnet slik Trond Giske gjorde i forrige periode, er etter min mening uttrykk for en brutal instrumentalisme uten ideologisk funderte vedtak i partiet. Kanskje ville jeg støttet begrunnelsen hvis debatten ble tatt. Men det gjenstår å se, og bare hvis så skjer.

Jeg skjønner godt at Thorbjørn Jagland ble latterliggjort for sin meget gode idé om Det norske hus. Denne idéen var nemlig en trussel mot journalisters måte å framstille virkeligheten på. Selv om Jaglands tiltredelseserklæring i 1996 inneholder lite om verdidebatt spesielt, var Det norske hus en idé som la til rette for debatten. En slik debatt ville tvunget journalister og debattanter til å tenke, og kanskje erkjenne både sine egne og lesernes manglende innsikter. Det var selvsagt en skremmende tanke, som måtte pareres med latterliggjøring.

Det er på høy tid å komme bort fra det verdipolitiske papegøyespråket og ta stilling til de spørsmålene den egentlige debatten reiser. Det vil kanskje bety at enkelte politikere kommer til kort. Men den prisen mener jeg det er verd å betale. Arbeiderbevegelsen har alltid vært en opplysningsbevegelse. Å ta konsekvensen av det burde ikke skremme noen andre enn dem som er redde for å lese, og tenke selv.

Hvis jeg var høyremann, ville jeg vært vettskremt hvis venstresiden begynte å avkle deres selvforståelse i et etisk perspektiv. Ikke fordi det er sjofelt å ville en politikk på flertallets bekostning, men fordi høyrementaliteten består i å være konstant forurettet over å ikke eie grunnen vi alle beveger oss på. Det er i lys av denne forurettetheten man må tolke høyrefolks selvforståelse som uskyldige ofre for alle andre menneskers eksistens.

Ikke helt ulikt de demonstrerende muslimene for tiden.

Sagt av femåring i bilen:

- Pappa, kan eg sitte framme med deg?

- Nei, svarar faren.

- Men det er lenge sidan eg sat framme!

- Du sit best der bak!

- Men… kor tid skal eg få sitje framme då?

- Du kan vel sitje der bak, det er der barnesetet ditt er!

- Ja men, pappa – korleis skal eg læra køyre då, om eg aldri får sitje framme?

Raudt Høyanger meiner at lønsdiskrimineringa av kvinner nesten i seg sjølv er god nok grunn til å markere 8. mars. Kvinneløna ligg framleis 15 % under løna for menn. Partiet er misfornøgd med at korkje likelønsløftet eller likelønspotten ser ut til å kome i år.
Vi protesterer mot at privatkapitalistar skaffar seg ekstra-profitt ved å halde kvinnene nede. Det skjer i private bedrifter. Raudt vil også auke offentleg tilsette kvinner si løn pga. av likestilling mellom kjønna, men også fordi kvinnene i offentleg sektor, f. eks. pleiarar, ofte har ein mykje tyngre jobb enn betre betalte menn. Klart det vil koste å heve kvinneløna i kommune, fylke og stat. Derfor må dei med eigarinntekter og dei verkeleg høgtløna skattleggjast hardare. Men desverre er dei raudgrøne (inkl. SV?) like mykje mot dette som dei blågule og tvingar derfor seg sjølv til å halde kvinneløna nede. Presset mot denne høgrepolitikken må derfor forsterkast.
Styremaktene motarbeider ikkje berre likeløns-prinsippet. Også kvinnene sin fagforeiningskamp blir motarbeidd sterkare enn menn sin kamp. Sjukepleiarane i private sjukeheimar (mest kvinner) hadde ein lovleg streik for same arbeids-, løns- og pensjonsvilkår som sjukepleiarar elles. Regjeringa stoppa streiken med tvungen lønsnemnd og streiken gav derfor ikkje det resultatet som sjukepleiarane (mest kvinner) ønska seg . På den andre sida tolererte regjeringa ein ulovleg manneaksjonen i eit års tid. Politifolk (mest menn) gjennomførte i 2008-09 ein tariffstridig overtidsaksjon som førte til ei ny overtidsavtale som er vesentleg betre enn den gamle.
No i 2010 er det 100 år sia det første framlegget om ein fast internasjonal kvinnedag kom. Forslaget kom frå Clara Zetkin, tysk sosialdemokrat som seinare gjekk over til kommunistane, på den andre internasjonale kvinnekongressen i 1910. Det var likevel først i 1922 at 8. mars blei valt til fast dato for kvinnedagen. I Høyanger blei dagen markert for første gong i 1933 – Høyanger husmorlag arrangerte då eit møte med 200 til stades. Mykje har positivt har skjedd sia den gong, men er det nokon sakleg grunnlag til at kvinner framleis skal ha berre 85 % løn?
Raudt Høyanger
Einar Rysjedal
leiar