Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

Alle som har vore i Ålesund med bubil veit nok kva eg snakkar om. For her ligg det verkeleg godt til rette for oss som ferdast langs vegen med eige hus på ryggen. Eit heilt kaiområde har Sunnmørsbyen sett av for bubilturistane. Litt kronglete var det å koma dit, men det var godt merka, så greitt gjekk det likevel.
Litt kosta det sjølvsagt å stå der, men det var og heilt greitt for her var toalett, dusj, tømming av toalett og avfallsvatn, samt påfylling av ferskvatn. Her var og lagt til rette for avfallssortering, slik at vi vart kvitt bosset vårt og på ein skikkeleg måte.
Vi slo oss til rette her ei helg i slutten av august i år, og vi var langt i frå dei einaste gjestane. Gjennom helga var der heilt sikkert nærmare 50 bubilar innom bubilparkeringa, og truleg var meir enn halvparten utanlandske.
Det er svært positivt å komma ein stad der ein kjenner seg so velkommen som bubilturist. Og sjølvsagt la vi igjen ein god del pengar i butikkane og restaurantane i Sunnmørsbyen som takk for gjestfriheita.
Andre byar/stader som har forstått det?

NRK Sogn og Fjordane laga ei fin sak om Rundballefestivalen i Fjærland sist helg. Men artikkelen er full av skrivefeil. Mange av dei er feilskrive namn. Dette har eg gjort dei merksam på, tenkte det var i deira interesse å rette opp feila. Skrivefeil er ein ting. Det er sannsynlegvis berre slurv, og ikkje inkompetasne. Å skrive namn feil er ein heilt anna og mykje værre sak. Og når det ikkje ein gong vert retta opp etter at dei har blitt gjort merksam på det syns eg er ille. Det er ikkje berre mangel på respekt for intervjuobjekt eller folk på bilde, det er rett og slett uproffesjonell inkompetanse. Det hadde ikkje vore vanskeleg for journalisten å finne ut korleis namnet til sambygding og fotograf Oddleiv Apneseth skal skrivast?

TID: Fredag–søndag, 17.–19. september 2010
STED: Hotel Mundal
Helgen da alt kan skje på hotellet!
En kjent norsk krimforfatter blir med gjestene for å løse mord(gåtene) som blir begått fredag og lørdag.

Velkommen!

Eg forklarte kort korleis vateren skulle brukast: Når bobla er midt mellom strekane, då er det beint; då er det i vater. Men her er verken veggar eller golv i vater. Barnet skulle sjå korleis golvet var, og prøvde vateren under ein benk på kjøkenet:

- Her er golvet skeivt! Då er sikkert benken skeiv òg! Og om benken er skeiv, då er dokka òg skeiv!

Debatten omkring de såkalte monstermastene i Hardanger er preget av høy temperatur og sterkt engasjement. Dessverre er debatten også preget av lite prinsipielle og ofte vikarierende argumenter. Da blir det selvsagt vanskelig å føre en reell debatt der meninger kan brytes og ny innsikt kan føre til at standpunkter endres.

Vikarierende og lite prinsipielle argumenter preger begge sider i debatten. Fra motstandernes side ser vi ofte det som i beslutningsteori blir forkortet NIMBY (Not In My Back Yard), som betyr at man ikke er imot tiltaket i seg selv, bare plasseringen. Aksjonen mot mastene i Hardanger heter interessant nok “Folkeaksjonen i Hardanger – For kraftoverføring med sjøkabel”. Man er altså ikke imot kraftkabler i seg selv eller stiller spørsmål ved kraftbehovet i Hordaland. Argumentet synes altså å være at det er greit med nye kabler så lenge de ikke kommer for nært meg.

Så har vi den virkelig utilslørte formen for nærmest schizofren argumentasjon. I skrivende stund er det 89 søknader i kø for å bli konsesjonsbehandlet eller under utarbeidelse om utbygging av såkalte mini- eller mikrokraftverk i Hordaland. Dette kommer i tillegg til de 128 slike konsesjoner som alt er gitt, men ikke alle utbygd ennå. Da nyheten om regjeringens “ja” til å bygge luftspenn i Hardanger ble kjent, fikk vi høre sterke protester fra bl.a. grunneierhold i Hardanger. Dagen etterpå kom det fra annet grunneierhold jubel for luftspennet fordi nå ville de mange godkjente og planlagte kraftverkene i Hordaland endelig kunne få bli utbygd; nå ville det bli mulig å få levert strømmen via det nye nettet.

Et motargument som imidlertid framstår som konsistent er det som nærmest framstår som et “vestlandsopprør”, der man ser mastene som et nummer i rekka av uting som “Oslo” påtvinger Vestlandet. Dette er del av det som gjerne blir kalt “sentrum-periferi-aksen i norsk politikk”.

Mange av argumentene for de samme “monstermastene” framstår som like vikarierende og lite prinsipielle. Det som oftest blir presentert å være hovedargumentet for å bygge “monstermastene” er behovet for sikre kraftforsyningen til Bergensområdet. Både fra næringslivshold, forskerhold (særlig økonomer) og fra Naturvernforbundet har det blitt hevdet at Bergensområdet ikke mangler kraft, og at det påståtte kraftbehovet skyldes ene og alene ønsket om å elektrifisere gassinstallasjonene i og utenfor Bergensområdet. I dag brukes i stor grad gasskraft til å drive disse installasjonene. Fra forskerhold blir det påpekt at den gassen man sparer ved å elektrifisere med norsk vannkraft, blir solgt til Europa for så å bli brent der. Utslippene av klimagasser på Norges utslippsregnskap reduseres mens regnskapet i Europa økes tilsvarende. Det er tvilsomt om denne formen for bokholderi-klimapolitikk kan redde kloden fra klimaproblemet.

Det andre hovedargumentet for er påstanden om at “monstermastene”, ved å legge til rette for utbygging av ny fornybar energi, vil bidra til å redusere de globale klimagassutslippene. Logikken er at for hver ny kilowatt vann- eller vindkraft i Norge, så slås det av en tilsvarende kilowatt i ett eller annet gass- eller kullkraftverk. Det finnes imidlertid dessverre ingen mekanisme i dag som sikrer en slik effekt. Den dominerende mekanismen som finnes – et fritt kraftmarked med økende kapasitet på import og eksport av elektrisk kraft – kan tvert imot føre til at ny fornybar energi kommer i tillegg til, ikke til erstatning for fossil energi. Dette paradokset er da også grunnen til at Miljøverndepartementet i høst har startet en utredning der de vil belyse i hvilke forutsetninger som må være til stede for at ny fornybar energi faktisk helt og holdent skal erstatte, og ikke komme i tillegg til, fossil energi.

Et spørsmål som så langt ikke har vært fremme i “monstermastdebatten” fra myndighetenes side, men har vært fremmet (etter hvert) av Naturvernforbundet og av enkelte miljøforskere (bl.a. Karl Georg Høyer ved Høyskolen i Oslo), er energiøkonomisering som alternativ til å øke forsyningen av kraft ved å bygge nye kabler i luft, jord eller sjø. Det er her det prinsipielle og virkelig viktig valget ligger: Å tilføre ny energi eller å si at “nok er nok” og øke effektiviteten i bruken av den energien man alt har tilgjengelig. På sikt er det denne diskusjonen som tvinger seg fram også i klimadebatten. Det er ikke fysisk mulig å fortsette den vestlige verdens økning i energiforbruk, enn si å tenke seg muligheten at dagens fattige land skal komme opp i nærheten av vårt energiforbruk per person, og at dette skal skje med fornybare energikilder. Inntil dette perspektivet kommer inn i “monstermastdebatten” vil den være preget av den formen for underlige krumspring og vikarierende argumentasjon som jeg har vist til over.

Av Carlo Aall forskningsleiar ved Vestlandsforsking

Raudt vil at statsbedrifter skal styrast politisk til å tene norske samfunnsinteresser og lokalsamfunn. Det skjer først når staten gjennom regjering og Storting brukar eigarmakt. Raudt meiner vi ser for lite til slik styring. Manglande styring legg landet ope for ei H eller FrP/H-regjering. Det vil gjere vondt verre.
Statoil, det statlege oljeselskapet (67 %), har nyleg meldt frå om at det ikkje vil arbeide med fornybar energi. Statoil satsar heller i konkurransen om petro-superprofitt – fordi det likar den private aksjemarknaden. Dersom aksje-prisen derfor stig, aukar sjansen for at konsernsjef Helge Lund og hans nærmaste kan ta ut høgare løn. Utan statleg styring vert det viktigare enn fornybar-satsing.
Erling Sande, leiar i Stortinget sin energi- og miljøkomité, seier han vil bruke statleg eigarmakt. Fint at det vert sagt – Raudt vil sjå at Sande gjer det.
Hydro, det halvstatlege aluminiumselskapet (knappe 50 %), har i fleire år etablert seg stadig sterkare i utlandet medan bedriftene i Norge vert nedtrappa. Staten gjev Hydro, si eiga bedrift, løyve til å byggje eit gigantisk aluminiumsverk i Qatar – utan å syte for investeringar i Norge som kan sikre arbeidsplassane og lokalsamfunna i Høyanger og Årdal. Det er blått.
Korkje Sande, Ingrid Heggø eller andre i denne leiren der ein burde forvente det, seier noko om å bruke statleg eigarmakt i dette tilfellet. Tidlegare stortingsrepresentant Reidar Sandal sa at Hydro burde nektast fleire olje-/gassløyve i Nordsjøen dersom dei ikkje sytte for omfattande investeringar i fylket vårt. Toppleiinga i AP, med liberalisten Stoltenberg i spissen, nekta å sette Sandal sin fornuftige trussel ut i livet. Resultatet ser vi.
Statkraft, det statlege energiselskapet, har historisk vore avtalale-forplikta til å levere kraft til kraftkrevjande industri utan å rekne seg den same superprofitten som ved utanlands-leveransar vil gje. Eit utval i Statkraft klaga si naud over at dette gav tap på 6 øre pr. kWh, dvs. til saman 1,2 milliardar kroner. I staden for at staten kravde at Statkraft la til sides 6 øre-kravet sitt, godtok/bygde staten kablar for krafteksport.
No framover går dei såkalla industrikraft-avtalane ut ein etter ein. Dersom regjering/Storting ikkje grip inn, vil det føre til ein enorm utgiftsvekst på norske aluminiumsverk som bedriftene på sikt ikkje vil makte. Når desse hjørnesteinsbedriftene i Høyanger og Årdal går dukken, står også lokalsamfunna på kanten av stupet.
Kor mykje skal det statlege energiselskapet Statkraft få profitere og vri seg unna avtale-forpliktande samfunns”ansvar” før dei raudgrøne viser seg frå ei anna side enn H/FrP ville gjort? Vil dei raudgrøne la aluminiumsarbeidsplassane i Høyanger og Årdal daude ut eller vil dei styre? Det er opplagt kva situasjonen krev. Den krev aktivt statleg eigarskap og samfunnsmessig styring – eit lite snev av sosialisme.
Raudt Høyanger
Einar Rysjedal, leiar

Rundballefestivalen er over for denne gong. Eg syns arrangementskomiteen har gjort ein kjempejobb med både planlegging og gjennomføring. I tillegg var det sol og fint vêr på laurdagen så lenge arrangementet var på ferjekaien.

Under den tredje internasjonale rundballefestivalen var det ei uoffisiell publikumskåring av Fjærlands beste mjølk. Ikkje internasjonalt det, men for Tine var det nasjonalt sett noko heilt nytt, nybrotsarbeid. Mjølka som vann er produsert på gardsbruket som har dyrkajorda si nærast Jostedalsbreen, Nedre Supphellen. Kor mykje har jordsmonn og jorda på garden med smaken på mjølka å gjere? Det syns eg er eit interessant spørsmål!

Vinnarane av Rundballe-vm: Les artikkelen til NRK Sogn og Fjordane.

Meir medieomtale av rundballefestivalen finn du mellom anna her:

Norsk Landbruk

Bondelaget: Da badla seg for bygda og badl

Dei to videoane som delte førsteplassen i konkurransen:

Gøy på landet! nærmar seg 9.000 visningar på youtube!

Paint ball

Heimesida til rundballefestivalen: http://rundballefestivalen.no/

Dette innlegget er trykt som Innhogg under tittelen “Raudt pluss grønt er ikkje raud-grønt!” i Sogn Avis laurdag 28. august 2010.

Denne helga står i rundballen sitt teikn. Kreative og «gale» fjærlandsbønder med glimt i augo boltrar seg fritt når dei lagar kunst av rundballar og viser det fram for publikum på den mykje omtalte rundballefestivalen.

Kvar elles kan ein sjå rundballar klamrande fast oppe i eit tre, med eit andlet som viser tydeleg at han lengtar ned att til dei to smilande venene sine nede på landjorda? Eller rundballar som kjem krypande opp av ei veggrøft med svartmåla fotball som nase, rundballar utkledde som marihøner eller som halloween-graskar? Og eg tenker at om ein skulle skape naturalistisk kunst av regjeringa ved hjelp av rundball og fargar, så kunne ein måle ein rundball raud og grøn og kalle han Soria Moria. Og så kan ein legge all slags passande tolkingar og politiske analysar inn i det «kunstverket». Om ein vil setje kritisk søkelys på den mislukka landbrukspolitikken, som det har vore mykje debatt om siste vekene, så kan ein også plassere rundballen Soria Moria oppå ein sprellande og blødande bonde. Men den debatten skal eg ikkje ta her.

Som øko-bonde har eg mykje raudkløver på bøane mine. Dei raude blomane vert pressa inn i rundballane saman med det grøne graset – og ugraset. Når det raude og grøne har gjæra saman ei stund, så vert det til silofôr med ein tam farge som ikkje appellerar til folk og media. Raudt pluss grønt blir altså ikkje raud-grønt! Og uansett kor ein målar ballane raude og grøne utanpå den kvite plasten, gjerne med forholdsvis mykje grønt samanlikna med raudt for å gi ein illusjon av å vere meir miljøvennleg, så er ikkje innhaldet raud-grønt. Ikkje grønt, i alle fall. Dei gongene innhaldet i ein såkalla raud-grøn rundball er grønt, så er det grønt på ein negativt skadeleg måte. Det grøne har blitt heilt borte frå det raud-grøne. Og ein kan jo spørje seg korfor. Raudfargen på kløveren er framleis raud inne i ballen, men utgjer berre ein brøkdel av totalinnhaldet. Men likevel held media fram med å kalle den for dei raud-grøne. Det er på tide å ta innover seg at fargane utanpå den raud-grøne rundballen, ofte kalla Soria Moria, berre er eit eventyr fulle av løfter som aldri vert oppfylt! Folk flest forstår det. Det er på tide at media kallar den raud-grøne rundballen noko anna. Gråbleik, kanskje? – slik rundballane ser ut når dei har ligge ute i vêr og vind eit par års tid. Både det grøne og det raude vert borte mellom det dominerande fargelause, for korleis skal dei halde på fargane sine inne i rundballen medan den store fargelause «venen» fôrar dei med større og større kamelar som dei to små, den raude og den liksom-grøne, for det meste svel heile?

Men denne helga står i rundballen sitt teikn – både den gjennomsnittlege rundballen, den gode kvalitetsrundballen og dei originale ballane som heng i tre, er plassert på steinar eller ligg som liner langs vegar i kulturlandskapet. Og då heng vi oss ikkje opp i at ein ball har blitt måla raud-grøn og vert kalla Soria Moria. Dette er helga for galskap og humor skapt av bønder for å underhalde oss alle. Men om nokon skulle ta turen til Den tredje internasjonale rundballefestivalen, så må de gjerne tolke mitt forsøk på kunst i lys av dette Innhogget. God helg, rundballeri, rundballera… Rundball er bra!

Så sent som 26. april henviste Gunnar T. Skjellvik i full offentlighet til at ”vi de siste dagene har fått langt mer informasjon om olje- og gassreserver utenfor Lofoten og Vesterålen, samt skadevirkninger ved utvinning av disse. I all hovedsak styrker det inntrykket av at det er fult mulig å gå videre med slike planer, uten at det får for store konsekvenser.” Dette skrev han seks dager etter oljeutblåsingen i Mexicogolfen startet! Etter 16. juli har Skjellvik vært taus, fullstendig taus, om saken.

Vi som bor i Nord Norge må få mulighet til å ta del i en utvikling som vi har sett ellers i landet, spesielt på Vestlandet. Vi må ikke, og kan ikke, la miljøorganisasjoner eller interessegrupper bestemme utviklingen for oss. Her må vi selv ta del i debatten og være klare på hva vi vil, skrev han i Nettavisen.

Den tidligere fylkeslederen av Nordland Arbeiderparti fant det endog nødvendig å raljere med Oslo Ap, som har krevd vern av enkelte områder utenfor Lofoten og Vesterålen. Ja, han var ikke snauere enn at han tok seg tid til å belære partilaget i hovedstaden: “Arbeiderpartiet kan imidlertid ikke føre en slik politikk som Oslo Arbeiderparti foreslår, uten at det får store konsekvenser for partiet. Et vern vil bli sett på som et knefall for SV og vil være dråpen som får det til å flyte over for mange av oss som bor i Nord Norge,” skrev Skjellvik, som i dag er leder for den såkalte Nord Norge Alliansen, som de færreste vet hva egentlig steller med.

Skjellvik, som aldri nøler med å ”bruke” massemedia når han vil ut med sine tanker og idéer, er tidligere utfordret flere ganger til å redegjøre for sitt og den såkalte Alliansens syn på hva som har skjedd i Mexicogolfen siden 20. april – og hvilke konsekvenser dette vil få for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten. Hittil har han konsekvent nektet å kommentere saken, hvilket flere opplever å være usedvanlig arrogant, nettopp fordi han tidligere har etterlyst debatt om saken.

For å lese hva Skjellvik skrev 16. juli – dobbeltklikk her!

I dette innlegget – dobbeltklikk her – ble Gunnar Skjellvik advart mot å ile for raskt frem!

Her utfordres Gunnar T. Skjellvik – dobbeltklikk her – til å klargjøre sitt og Alliansens syn på oljekatastrofen!

Ord til ettertanke:

Siden en politiker aldri tror et ord av hva han selv sier, blir han temmelig overrasket når han blir tatt på ordet! (Charles de Gaulle, fransk statsmann)

.
.

Dette er saken:
20. april eksploderte oljeplattformen “Deepwater Horizon” i Mexicogulfen, og 11 arbeidere omkom. To dager senere sank plattformen. Amerikanske myndigheter anslår at mellom 35.000 og 60.000 fat olje lekker ut i havet fra den ødelagte oljebrønnen hver dag. BP klarte etter flere mislykkede forsøk å sette en hette på rørledningen for å fange opp olje. Selskapet fanger nå opp opptil 24.000 fat olje daglig. BP har, under sterkt press fra president Barack Obama, gått med på å opprette et fond på 20 milliarder dollar som skal dekke erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen. Over 190 kilometer av USAs kystlinje mot Mexicogolfen har blitt forurenset av olje.

Tenk å starte eit nytt korpsår med å spele saman med mange andre musikantar, vera med å framføre eit nyskrive verk og attpåtil ha komponisten sjølv, Magne Rutle, som instruktør. Og likevel ha att mesteparten av helga. Alt dette byr rundballefestivalen på til helga.

Då rundballefanfaren Magne Rutle komponerte til forrige festival var svært vellukka, har me tinga han til å komponere eit nytt rundballeverk i år. Me har også tinga han som instruktør og tykkjer dette er så flott at me vil dele gleda med flest mogleg. Difor inviterer me alle som vil til å kome til Fjærland og vera med å øve inn stykket og framføre det. Ein kan kome åleine, saman med eit par andre eller i store grupper. Det er ope for alle typar instrument, ikkje berre tradisjonelle korpsinstrument. Det blir skrive stemmer med ulik vanskegrad, så det passar for alle- uansett nivå og alder. Fredag kveld er det rundballerock på ferjekaien og me reknar med at korpsmusikantane vil ha dette med seg. Skulle nokon ynskje å spele der og, er det sjølvsagt høve til det, men pass då på å ha minst eit nummer som har med noko rundt, rullande eller grønt gras å gjera.
På festivalen laurdag er det aktivitetar og underhaldning for heile familien. Familiemedlemmer som ikkje spelar, kan kose seg med fagseminar, bremuseet eller bokbyen medan øvinga pågår. Du kan lese meir om rundballefestivalen på rundballefestivalen.no

Eg vil påpeike at fylgjande innlegg er så sakleg som det etter omstenda er muleg å vere etter å ha høyrt Birger Meland på NRK Sogn og Fjordane ein dag fyren er opp mot sitt beste – som desverre ikkje er særleg bra!

Vidare vil eg seie at eg ikkje forstår korfor det alltid er Meland som er på lufta når det er ei storhending her i fylket som skal sendast på riksradio. Hadde det ikkje gått å bruke nokon som ikkje gjorde oss flaue av å vere sogn-og-fjording?

Denne veka var det dronninga Meland fjolla seg til med, og flaua oss ut på. Tenk at fyren gjekk over til håplaust knotande austlandsk fjolleprat når han skulle stille HMD eit spørsmål. Ho som er vant til å omgås folket! Ho som tom godt forstår fjærlandsk! Fytt i grisen kor flaut, NRK sfj. Send ein anna reportar når ikkje fjolleprat heilt passar inn, ver så snill!

I Fjærland bygdahus er det duka for skikkeleg bygdafest laurdagskvelden den 28.august kl 20.00.

Teatergruppa i Kaupanger ungdomslag startar med å syne komedien “Mordet på Lunde”. etter å ha trimma lattermusklane ein times tid er det klart for servering av kålrullettar, med kaffi og rullekake til dessert.

Så er det tid for å trimme dansefoten til musikk av Marvin, Olav og Knut frå Sogndal.
Det vert høve til å kjøpe mineralvatn, øl og vin heile kvelden.
Inngang kr 250,-.

For å vere med på moroa må du melde deg på til Joker Fjærland seinast torsdag 26.august kl 17.00. (max 100 plassar til mat/teater)
Det blir høve til å løyse billett til berre dansen frå kl 22.30 til kr 150,-

Fjærland ungdomslag og Fjærland kvinne- og familielag ynskjer alle vel møtt til fest!

Nå haster det. Kanskje har vi nordmenn og verdenssamfunnet for øvrig ikke helt innsett hvilken enorm katastrofe Pakistan er rammet av. 20 millioner mennesker er berørt av flommen de siste uken. Over 4 millioner av mennesker har mistet alt de eier og har. Bønder har mistet livsgrunnlaget fordi jorda er skyllet bort. Over 3 millioner barn er berørt. Nå truer vannbårne sykdommer hundre tusenvis av liv. 6 millioner mennesker er helt avhengig av nødhjelp for å overleve. De trenger vår hjelp.

Ingen land kan håndtere en slik katastrofe alene. Mange land trår til. Regjeringen har bevilget 115 millioner kroner. Men FN har bare fått inn halvparten av hva som trengs. Her trenger vi en skikkelig dugnad.

Vi må alle ut av feriedvalen. Norske hjelpeorganisasjoner som Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Care og andre, er til stede i Pakistan og hjelper til. Men de trenger penger for å kunne gjøre mer. Hittil har innsamlingen gått for tregt. Derfor oppfordrer vi det norske folk til å bidra gjennom å gi penger til de ulike hjelpeorganisasjonene.

Svein Roald Hansen
Utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet

Laila Gustavsen
Stortingsrepresentant, medlem av utenrikskomiteen

Det nærmar seg det som arrangørane kallar “Den tredje internasjonale rundballefestivalen”. Den finn stad i Fjærland – slik dei to første gjorde – siste helga i august. Rundballerock, fotoutstilling (Oddleiv Apneset), rundballe-vm (kven flyttar ein rundball raskast frå A til B?), kåring av best rundballefilm, mjølkesmaking, kjærleikssti, bogeskyting, labyrint/hinderløype, fagseminar (Frå fôr til bord) osv. osv.

Klokka 12.00 og 14.00 er det kunstrundtur rundt i bygda med veteranbuss for å sjå bygda og rundballekunsten til bøndene. Turane er med guide.

Og rundballebøndene i Fjærland har blitt utfordra til å lage kunst av rundballar. Slik som i første rundballefestivalen for åtte år sidan. Den gongen var det verkeleg frie tøylar. Denne gongen er kunsten påverka av Magne Vangsnes sitt Landart-verk for fire år sidan, som vart rekna for det største Landart-verket nokon gong i Norveg. Kunsten denne gongen vert derfor annleis enn både for fire og for åtte år sidan.

Førre rundballefestival var eg, som leiar av Fjærland Bondelag, aktiv i arrangementkomiteen. Denne gongen har eg stått på utsida og sett ein komite som har gjort eit kjempearbeid. Så no får eg bruke dei frie tøylane til å lage eit forsøk på eit rundballekunstverk. Det kan bli heilt mislukka. Arbeidstittel er “Levande kulturlandskap – eit tredimensjonalt bilete”. Ein kjedeleg tittel kanskje. Håpar ikkje forsøket mitt på landskapskunst vert oppfatta like kjedeleg…

Kom til Fjærland då, 27.-29. august. Bønder viser humor, galskap, kreativitet, kulturlandskap… KOM!